Herold

Glem diskusjonen om ananas på pizza. Skal du dele pizzaen må det gjøres riktig. Vi har testet.

Å finne urpizzaen er litt som å diskutere hvem som egentlig oppdaget en ny trend først.

Det vi vet er at grekere, romere og andre middelhavskulturer hadde ulike former for flatbrød, men at tomaten kom først til Europa etter kontakten med Amerika. Så hvis du definerer pizza som en stekt deig med tomatsaus er det ingen tvil.

Matretten oppsto i en tett, fattig, travel havneby der folk trengte billig, mettende og rask mat. Pizza ble solgt i gater og enkle utsalgssteder, ofte til folk som spiste den på farten. Enkelt, rimelig og ikke minst godt. Gateselgere hentet pizzaer hos kjøkkener som de senere solgte til sultne havnearbeidere. Disse enkle kjøkkenene utviklet seg til like enkle pizzeriaer. Slik som Antica Pizzeria Port’Alba, som har laget pizza siden 1738 og har servert på bord siden 1830.

Så finnes det spørsmål som har delt familier, skapt diskusjon rundt middagsbordet og fått venner til å se på hverandre med et nytt og litt mistenksomt blikk: Er det greit å ha ananas på pizza? Skal man brette skiven eller ikke? Og, kanskje det mest undervurderte spørsmålet av dem alle, hva i all verden skal man egentlig bruke til å dele den?

Du tror kanskje det ikke spiller noen rolle. Du tror kanskje at «en kniv er en kniv er en kniv», og at man bare skjærer og ferdig med det. Det er feil. I hvert fall litt.

Valget av kutteverktøy påvirker skorpens tekstur, fyllets plassering og stekeplatens skjebne.

I denne testen har vi sjekket de tre store: pizzasaksen (representert ved Maku Kitchen Life), pizzahjulet (representert ved Weber Modell 6690) og vuggekniven (representert ved Kamado Sumo i akasietre og ambisjon).

Sett deg godt til rette. Kanskje ta deg et stykke pizza mens du leser. Det passer fint.

Tester

Pizzasaksen

La oss begynne med redskapet som får folk til å løfte et øyenbryn på kjøkkenbutikken og si «hm, altså, det er jo litt … originalt». Pizzasaks. Ja. Saks. Til pizza.

Før du avviser dette som et tullete gadget med fem stjerner i en nettbutikk du ikke har hørt om og null stjerner i praksis: dette er faktisk den eldste og mest velærverdige teknikken i pizzaverden.

De romerske bakeriene som selger pizza al taglio, den luftige pizzaen som selges per hundre gram fra store bakerbord, har klippet med saks i generasjoner. Turistene forstår det ikke. Romerne ler stille av dem mens de sier «sì, sì, grazie» og tar betalt.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/kjopsboks/jh724mpva80a1770f554g8azh186ywe6

Maku Kitchen Life er et finsk merke eid av Tammer Brands, og de har laget en saks som er gjennomtenkt ned til siste detalj. Det nedre bladet har en liten «sko». En myk, flat forlengelse som glir inn under pizzaen som en stille, hensynsfull assistent. Saksen løfter bunnen minimalt, og når du klipper, skjer det to ting på én gang. Overbladet trykker ned, underbladet trykker opp, og pizza-deigen kuttes presist.

Pizzaoppskrift

Dette er genialt fordi pizza, spesielt godt hevet, langtidsgjæret pizza med de luftige boblene som gjør at du sier «åhh» når du ser innsiden av skorpen, er ekstremt sårbar for press.

Hvert eneste lille luftrom i deigen er skapt over timer, kanskje dager. Og så ruller du et hjul over den og dunker luften rett ut. Det er som å ta en lang pust innendørs, og så sette seg ut på en ballong for å puste ut den innestengte luften.

Saksen gjør ingen av disse tingene. Saksen er snill. Saksen respekterer deigen.

En annen ting som pizzasaksen er oppsiktsvekkende god til er at den riper ingenting. Den myke skoen på underbladet kan brukes direkte på dyre bakestål, teflonbelagte panner, skjøre porselensfat og dersom du er den typen som serverer pizza rett fra formen i langpannen. Ingen riper. Ingen drama. Bare kutt.

Og den kommer med en bonus. Saksen kan brukes delvis lukket som en serveringsspatel. Du kan løfte en skive med den samme saksen du klippet med.

Den er like god på quiche, omeletter, pannekaker og ferske pastaflak. Den er egentlig bare en veldig smart saks som har bestemt seg for å spesialisere seg på pizza. Det kaller vi et respektabelt karrierevalg. Bedre enn være rørlegger som har et problematisk forhold til sopp.

Best for: Tynne pizzaer, luftige pizzaer, glutenfri bunn, alt som er delikat og fortjener respekt. Også for deg som bruker ti minutter på å dandere ruccolaen og spekeskinka og ikke vil se dem havne på skjærefjøla.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/kjopsboks/jh724mpva80a1770f554g8azh186ywe6

Pizzahjulet

Det roterende pizzahjulet er et av verdens mest gjenkjennelige kjøkkenredskaper. Vis det til et barn på tre år og de vil si «pizza!». Vis det til en besøkende utenomjordisk som aldri har sett pizza og de vil si … fortsatt «pizza?», fordi de har sett på sendinger vi sender ut med satelitt i verdensrommet. Det er ikonisk. Det er en del av populærkulturen. Det er symboltungt.

Og likevel ble det originalt ikke laget til pizza i det hele tatt.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/kjopsboks/jh7cjsq2b3qx0rswa2z8a0e8fn86ygcd

I 1892 patenterte en mann ved navn David S. Morgan fra North Carolina en roterende rullekniv beregnet for tapettrimming. Ikke pizza. Tapet. En mann satt på 1800-tallet og tenkte «dette hjulet ville kutte tapet perfekt» og nesten 150 år senere ruller du det over din grandiosa, og tenker at du gjør slik som italienerne har gjort i hundrevis av år.

Weber Modell 6690er et svært godt pizzahjul. Det har et ekstra høyt hjul med fire tommers diameter, vesentlig større enn billigvariantene du finner i siste hylle på Nille, og det høye hjulet betyr at akslingen (den lille nappe-greia i midten som ellers alltid samler smeltet ost og dine synder) holdes godt over fyllet. Når det er tre centimeter ost og pepperoni på pizzaen, slipper du unna uten at osten klistrer seg fast og drar alt med seg.

En slags pannekake

Det sklisikre gummigrep er genuint behagelig. Du slipper ikke verktøyet midt i kuttet. Det tåler oppvaskmaskin. Det er 272 gram og føles solid i hånden uten å være overdrevent tungt.

Pizzahjulet er ikke dessverre ikke så skånsomt. Det ruller over pizzaen og skaper en horisontal skyvekraft. Osten, toppingen, de små kulene med mozzarella du la på med slik omhu skyves foran hjulet som en liten snøplog og samler seg ved kanten i en haug som ser ut som noe gikk galt. Luftboblene i skorpen flates ut. Pizzaen som var lett og sprø blir litt flatere, litt tettere, litt mer «kantine».

For en frossen pizza spiller det ingen rolle. For en Grandiosa-fredag med fire barn spiller det ingen rolle. For en nystekt napoletana du brukte fire timer på så spiller det en stor rolle.

Pizzahjulet er altså et verktøy med en klar greie. Det er raskt, enkelt, robust og litt brutalt.

Best for: Store mengder, travle kvelder, grillfester, barnefamilier og alle situasjoner der oppvaskmaskin-kompatibilitet er et faktisk krav. Dersom du skal partere seks pizzaer på under ti minutter, er hjulet din venn.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/kjopsboks/jh7cjsq2b3qx0rswa2z8a0e8fn86ygcd

Vuggekniven

Kamado Sumos vuggekniv er ikke bare et helt vanlig kjøkkenredskap. Det er en diger kniv som sier noe som dette: «jeg baker ikke pizza for å ha det hyggelig. Jeg baker pizza fordi jeg er seriøs, og du burde ta det/meg alvorlig».

Designet stammer fra den historiske mezzaluna som er det halvmåneformede bladet som italienske kjøkken har brukt siden 1700-tallet for å hakke urter, hvitløk og grønnsaker med den effektiviteten som bare et buet blad kan gi. Du bruker begge hender, vugger fremover og bakover, og bladet gjør jobben med den tyngden og presisjonen som gjør at proffsjefer på TV alltid ser litt arrogante ut.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/kjopsboks/jh71gcx12m5y3azve8dxeynsrd86z3mq

Til pizza fungerer vuggekniven slik: du plasserer midten av bladet på midten av pizzaen, trykker ned med full kroppsvekt og vugger ut til kanten. Deretter dreier du 90 grader og gjentar. Fordi kraften er rent vertikal, altså rett ned og ingen sidelengs skyvekraft. forblir fyllet nøyaktig der det er. Osten forskyves ikke. Pepperonien forsvinner ikke bort mot kanten. Det hele er rent, ryddig og imponerende å se på.

Vuggekniven krever et solid, flatt underlag. Et ordentlig skjærebrett av tre eller kompositt, helst minst 40 centimeter bredt. Du kan ikke bruke den i langpannen. Du kan ikke bruke den på pizzasteinen. Du kan ikke bruke den på noe som ikke er helt plant og hardt, fordi da treffer bladet ujevnt og du ender opp med en pizza som er halvedelt og halvt ikke, noe som er litt som å være halvt gift: teknisk mulig, men ikke ideelt for noen.

Der vuggekniven virkelig briljerer er Chicago deep-dish. Hvis du er den typen som baker en pizza i støpejernspanne med tre centimeter karamellisert ostebunn og et lag med kjøttfyll som veier halvt kilo så er vuggekniven ikke bare et godt valg, det er det eneste riktige valget. Den eneste andre alternativet som er tøffere er en øks.

Best for: Deep-dish, tykke panneretter, store mengder urter og hvitløk til toppings, folk som ønsker et estetisk vakkert kjøkkenredskap og et samtaleemne ved middagsbordet. Også for alle som vil at gjestene skal forstå at dette ikkeer Grandiosa.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/kjopsboks/jh71gcx12m5y3azve8dxeynsrd86z3mq

Og vinneren er …

Det finnes ikke ett enkelt svar, fordi det finnes ikke én pizza. Men dersom du må velge ett verktøy: kjøp saksen. Den er skånsom, allsidig, skader ingenting og fungerer på nesten alle pizzatyper.

Hjulet er for grillfestens kaos og barnefamiliens hverdag. Vuggekniven er for den som allerede vet hva de driver med og vil ha et verktøy som varer livet ut og ser fantastisk ut på benken.

Smartembed for https://nettavisen-widgets.vercel.app/kjopsboks/jh724mpva80a1770f554g8azh186ywe6

PS! Vi kommer tilbake til en stor test av pizzaovner. Inntil da kan du sjekke våre andre tester her.