Herold

Debatten etter folkeavstemningen om kommunesammenslåing har vært interessant å følge. Flere av ordførerne peker på at få innbyggere faktisk leste hele intensjonsavtalen før de stemte nei. Det kan muligens stemme. De færreste setter seg ned med lange kommunale dokumenter før de går til valgurnene.

Men betyr det at folk stemte på feil grunnlag?

Nei. I et demokrati stemmer folk ut fra det de mener er riktig og viktig. Noen stemmer ut fra økonomi og effektivitet. Andre stemmer ut fra identitet, nærhet til beslutninger, lokaldemokrati og frykt for sentralisering. Alle disse vurderingene er legitime.Når det blir sagt at «følelser trumfet fakta», tror jeg mange innbyggere reagerer. For dette handler ikke bare om tall og organisering. Det handler om tilhørighet, lokalsamfunn og hvem som skal bestemme over hverdagen vår. Det er ikke mindre verdifulle argumenter enn økonomiske beregninger og administrativ effektivitet.

Det er også viktig å huske at dette var en rådgivende folkeavstemning som politikerne selv valgte å gjennomføre. Innbyggerne ble invitert inn for å si sin mening. Da kan man ikke i etterkant bli overrasket eller frustrert over at folk faktisk brukte stemmen sin.

Over 34.000 mennesker deltok i avstemningen. Resultatet var tydelig. Da handler dette ikke lenger bare om kommunestruktur, men om tillit til demokratiet. Flere av de folkevalgte har heldigvis også sagt nettopp dette: Hvis man velger å se bort fra et så klart resultat, hva skjer da med tilliten mellom innbyggerne og politikerne? Det er et viktig spørsmål.For hva er egentlig poenget med en folkeavstemning dersom folk sitter igjen med følelsen av at svaret allerede var bestemt på forhånd? Demokrati fungerer ikke slik at innbyggerne bare får medvirke så lenge de stemmer «riktig». Da mister folk tilliten til hele prosessen.

Samtidig er det forståelig at mange politikere kjenner på frustrasjon. Kommunene står overfor store økonomiske utfordringer, krav til tjenester og behov for endringer. Det er ingen enkel jobb å være lokalpolitiker i dag. Mange av dem mener sikkert oppriktig at en sammenslåing ville gitt sterkere fagmiljøer og bedre økonomi på sikt.

Men i demokratiske spørsmål holder det ikke å ha gode faglige argumenter alene. Man må også ha folkets tillit og aksept. Dette handler derfor om mer enn bare ja eller nei til sammenslåing. Det handler om hvordan vi ønsker at lokaldemokratiet skal fungere.

Hvis staten mener kommunestruktur er et nasjonalt spørsmål som ikke bør avgjøres lokalt, må staten ta det ansvaret tydeligere selv. Men hvis man først legger saken ut til innbyggerne, må man også være villig til å respektere svaret som kommer. Folket stemte ikke feil. Folket stemte slik de selv mente var riktig for sitt lokalsamfunn. Det er selve kjernen i demokratiet.