Herold

I det store bildet koster hver barnehageplass 170.000 kroner. Fellesskapet betaler det meste. Da makspris på barnehageplass ble innført i 2004 var foreldrebetalingen – omregnet til 2025-kroner – 6000 kroner per plass. Nå er maksprisen nede i 1200 kroner per plass i våre områder av landet.

Sist uke leverte et politisk utvalg en ny utredning om situasjonen i sektoren og hvordan den påvirkes av å gjøre barnehagen helt gratis for foreldrene – slik flere partier har ambisjon om, og ei voksende rekke land jobber med.

En konklusjon i utredningen er at den samfunnsøkonomiske nytten av gratis barnehage oppsummert er negativ, mye kanskje fordi det er så himla dyrt å drive barnehager. Samtidig advares det om at det ikke vil være bare oppsider ved å gjøre barnehagetilbudet helt gratis for foreldrene. Kommuner som har gratis barnehage i dag melder om mer uforutsigbar bruk av plassene, fordi noen få bruker plassene lite, noen venter lenge med oppstart, og noen barn har faktisk opptatt plasser i mer enn én barnehage.

Hvis dette skulle bli en gjengs utfordring, vil det være å ødsle med kompetanse i en sektor som opplever store utfordringer med å rekruttere etter kravene, har høyt sykefravær, og nedgang i søkning til utdanningene. I årene framover blir det generelt større knapphet på arbeidskraft.

På Østre Toten ser barnehagestyrer Nina Slartmann Hermanrud at det hadde vært mulig å styre kompetansen bedre til de timene når behovene er størst, dersom man visste helt konkret når barna ble hentet og levert. Med bakgrunn i situasjonen i sektoren, er det forståelig at det oppleves som råflott bruk av kompetanse hvis barnehagelærere plutselig sitter alene den siste timen av åpningstida.

Når staten snart tar hele regninga for barnehageplassen, mener barnehagestyreren tida er moden for en nasjonal diskusjon om staten også bør kunne stille en betingelse om å oppgi forventet leverings- og hentetid for egne barn i barnehagen.

Det er ikke vanskelig å støtte. En trenger ikke lete langt utenfor Norges grenser for å se at den norske ordningen med «fri flyt» mellom 07 og 17 er ganske unik. Det er ingen som ønsker seg franske eller tyske modeller, der portene låses om man ikke rakk fram til fastsatt leveringstid. Men det burde være mulig å forplikte seg til en oversikt som gjør at barnehagestyrere kan skreddersy vaktlister til å gi best mulig tilbud når behovet er størst.

Så vil det selvsagt vil det finnes unntak. De må løses lokalt. Men nasjonalt sett ville det være i alles interesse at barnehagene får bedre mulighet til å oppfylle bemanningsnormen i lengre perioder om gangen.