Modent for debatt
I det store bildet koster hver barnehageplass 170.000 kroner. Fellesskapet betaler det meste. Da makspris pĂ„ barnehageplass ble innfĂžrt i 2004 var foreldrebetalingen â omregnet til 2025-kroner â 6000 kroner per plass. NĂ„ er maksprisen nede i 1200 kroner per plass i vĂ„re omrĂ„der av landet.
Sist uke leverte et politisk utvalg en ny utredning om situasjonen i sektoren og hvordan den pĂ„virkes av Ă„ gjĂžre barnehagen helt gratis for foreldrene â slik flere partier har ambisjon om, og ei voksende rekke land jobber med.
En konklusjon i utredningen er at den samfunnsÞkonomiske nytten av gratis barnehage oppsummert er negativ, mye kanskje fordi det er sÄ himla dyrt Ä drive barnehager. Samtidig advares det om at det ikke vil vÊre bare oppsider ved Ä gjÞre barnehagetilbudet helt gratis for foreldrene. Kommuner som har gratis barnehage i dag melder om mer uforutsigbar bruk av plassene, fordi noen fÄ bruker plassene lite, noen venter lenge med oppstart, og noen barn har faktisk opptatt plasser i mer enn én barnehage.
Hvis dette skulle bli en gjengs utfordring, vil det vÊre Ä Þdsle med kompetanse i en sektor som opplever store utfordringer med Ä rekruttere etter kravene, har hÞyt sykefravÊr, og nedgang i sÞkning til utdanningene. I Ärene framover blir det generelt stÞrre knapphet pÄ arbeidskraft.
PĂ„ Ăstre Toten ser barnehagestyrer Nina Slartmann Hermanrud at det hadde vĂŠrt mulig Ă„ styre kompetansen bedre til de timene nĂ„r behovene er stĂžrst, dersom man visste helt konkret nĂ„r barna ble hentet og levert. Med bakgrunn i situasjonen i sektoren, er det forstĂ„elig at det oppleves som rĂ„flott bruk av kompetanse hvis barnehagelĂŠrere plutselig sitter alene den siste timen av Ă„pningstida.
NÄr staten snart tar hele regninga for barnehageplassen, mener barnehagestyreren tida er moden for en nasjonal diskusjon om staten ogsÄ bÞr kunne stille en betingelse om Ä oppgi forventet leverings- og hentetid for egne barn i barnehagen.
Det er ikke vanskelig Ä stÞtte. En trenger ikke lete langt utenfor Norges grenser for Ä se at den norske ordningen med «fri flyt» mellom 07 og 17 er ganske unik. Det er ingen som Þnsker seg franske eller tyske modeller, der portene lÄses om man ikke rakk fram til fastsatt leveringstid. Men det burde vÊre mulig Ä forplikte seg til en oversikt som gjÞr at barnehagestyrere kan skreddersy vaktlister til Ä gi best mulig tilbud nÄr behovet er stÞrst.
SÄ vil det selvsagt vil det finnes unntak. De mÄ lÞses lokalt. Men nasjonalt sett ville det vÊre i alles interesse at barnehagene fÄr bedre mulighet til Ä oppfylle bemanningsnormen i lengre perioder om gangen.