Ferrari og Porsche radbrekkes i tur og orden: Stygg utvikling på strømmens alter
Dette er ikke en Ferrari. Elektriske Ferrari Luce er en meningsløs, blek og stygg skygge av noe ikonisk stort.
Aller først:Ja, jeg elsker biler som lukter fossilt, høres fossile ut og som gir bilen krefter uten at det har vært blødende barnehender involvert i jakten etter sjeldne jordmineraler som kobolt og grafitt som trengs til elbilbatterier, veldig ofte fra underutviklede lavkostland, for at elbilene skal kunne bli nettopp elbiler.
Du vet, disse batteriene som må til for at hvermannsen skal få muligheten til å kunne akselerere fort for en relativt billig penge; som for eksempel i en plastifisert Nissan Leaf.
«Grønn» Ferrari
Det det grønne skiftet higer etter som et miljøvennlig og «mye bedre» alternativ til et fåtall oljebaserte og fossilt drevne kraftskuter fra blant annet Ferrari, Porsche, Koeniggsegg, Bugatti og Lamborghini.
Alle ikoniske. En del av den globale bilkulturen. Uovertruffen design. Alle fossilt drevne. Delvis uoppnåelige. Dyre. En drøm, som for de fleste av oss bare forblir en evig drøm.
Ferrari Luce: Radbrekking av et bilkulturelt ikon
Verst er likevel kanskje den kulturelle vandalismen vi er vitne til. Hadde det vært opp til meg skulle det ha vært forbudt å radbrekke et bilkulturelt ikon som Ferrari på denne måten.
Turkis Ferrari på strøm. Seriøst?
Jeg er ganske sikker på at grunnleggeren Enzo Ferrari snur seg hvileløst rundt i graven etter lanseringen av «Luce».
Ferrari Luce er direkte stygg.
Trolig fordi den avviker så fullstendig fra det opprinnelige Ferrari-DNA-et. Fargen er en ting; men strøm og en design som umiddelbart gir meg følelsen av tretten på dusinet.
Jeg bare ler, gremmes og skjemmes. Dette er ingen Ferrari.
Ingen Ferrari har et bagasjerom på 600 liter. De skal av prinsipp ikke ha plass til bagasje. All plass skal utnyttes til det fulle for at bilen skal få være bil.
Ferrari Luce: En elektrisk familiebil til seks millioner
Skal jeg være litt snill, så kan prisen sies å være i Ferrari-klassen, med en startpris på 550.000 euro, eller i underkant av seks millioner norske kroner. Men det stopper definitivt der.
Familiebilen Luce har plass til 57 liter mer bagasje enn den norske elbil-hiten Volkswagen ID.4.
Herregud, Italia. Hva driver dere med? Dette er jo mer sirkus enn Eurovision. Slutt. Bare slutt.
Familiebil, ja. Med en toppfart på over 310 km/t. Jeg ser for meg tre barneseter i bakseterekka, Disney-filmer på nettbrett, skrikende unger og smågodt som flyr gjennom kupeen.
Oh yes, her snakker vi Ferrari.
Om det skulle bli solgt noen av disse i Norge, tror jeg det blir veldig, veldig få. Kanskje bare én. Kjøperen vil trolig være en som samler på biler, som ikke trenger å ofre en tanke på fornuft – og med det nok cash tilgjengelig.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=93694
Flere ikoner faller: Også Porsche og Ford velger strøm
Ferrari er dessverre ikke alene om å falle for fristelsen å innfri verdens forventninger om at alt skal bli så grønt og bra.
Både Porsche og Ford har villig lagt seg på elbilens strøm-alter, og kommet opp med bleke kopier av seg selv.
Delvis folkeliggjort, samtidig som det innebærer full destruksjon av egen ikonisk merkevare.
Ford Mustang på strøm, liksom. Hva skjedde med V8-eren på mange, mange liter?
I et lite øyeblikk tenkte jeg etter lanseringen i november 2019 at dette er kult. Nå kan jeg få råd til en vaskeekte Ford Mustang. Den tanken forkastet jeg fort. Veldig fort.
Nei, en vaskeekte Ford Mustang er det ikke. Det er enda en plastifisert Mikke Mus-bil som skal lure folk til å tro at de har kjøpt et bilkulturelt smykke. Brød og sirkus; verden vil bedras.
Jeg bare ler, gremmes og skjemmes. Dette er ikke en Ford Mustang.
Like lite som «Luce» er en Ferrari.