Herold

Nettkrisen for ny næring i Nord-Norge er ikke en overraskelse. Den er et resultat av politiske prioriteringer på flere regjeringers vakt. Nå bør køsystemet for nettilknytning endres.

Beslutningen fra Statnett om midlertidig stopp i nye nettreservasjoner for stort industriforbruk nord for Svartisen er et resultat av at nettutbyggingen har gått for sakte.

Siden 2017 har etterspørselen etter nettilknytning økt kraftig. I dag er underkant av 8.000 MW nytt forbruk reservert, og 13.000 MW står i kø. Likevel har det blitt bygget for lite nett.

Nettselskapene har lenge begrunnet dette med at de må vente på kunder som utløser nytt forbruk. Men når køen har vokst år for år, er det ikke troverdig at etterspørselen er usikker.

Konsekvensene ser vi nå i nord.

I Mo Industripark står industriprosjekter klare til å realiseres. For eksempel skal SMA Mineral bygge verdens første utslippsfrie kalkfabrikk. I samarbeid med den amerikanske produsenten Infinum, skal pilotanlegget produsere bærekraftig flydrivstoff. Det eneste som mangler er nettkapasitet.

Dette er ett eksempel på hvordan norsk industri kan kutte utslipp og samtidig skape nye verdikjeder, som igjen kutter utslipp i andre sektorer, som luftfarten. Foreløpig er det ikke stans i nye nettilknytninger i Mo i Rana, men situasjonen nord for Svartisen er et forvarsel om hva som kan komme også lenger sør.

Stortinget er på god vei til å vedta en nettpakke som kan bidra til løsningene som må til. Det er et bredt flertall for å sikre raskere utbygging og bedre utnyttelse av nettet.

Men køsystemet for nettilknytning må også bli mer rettferdig.

ZERO mener at prosjekter bør vurderes etter mer enn bare hvem som var først ute i køen. Gjennom en nyttevurdering bør prosjekter med høy klimanytte, fleksibilitet og samlokalisering prioriteres høyere. Prosjekter innenfor samme industripark bør kunne gis forrang for å sikre mer effektiv bruk av både areal, energi og overskuddsvarme.

Det bør også koste noe å reservere kapasitet i nettet, siden nettkapasitet er en knapp ressurs. Et reservasjonsgebyr vil kunne luke ut useriøse kunder, unngå «dobbeltbookinger», og jevne ut konkurransefortrinnet til aktører som kan betale tidlig i prosessen.

Med dagens køsystem kan ubrukt kapasitet låses inne av umodne prosjekter i mange år fremover, mens modne prosjekter blir stående på vent. Derfor må vi bruke eksisterende nettkapasitet smartere og sørge for at reservasjonskøen i større grad prioriterer prosjekter som er klare til å realiseres.

Kostnaden av å utnytte nettet for dårlig og bygge for sent, er ikke godt nok synlig med dagens regulering. Realiteten er at Norge går glipp av både verdiskapning og utslippskutt på grunn av manglende nettkapasitet. Det samsvarer dårlig med energilovens formål om en "samfunnsmessig rasjonell utnyttelse av nettet".

Nettstoppen i nytt industriforbruk i Nord-Norge viser at rammebetingelsene må endres. Nå kan et ansvarlig flertall på Stortinget forhindre at tilsvarende skjer sør for Svartisen.