Herold

Debatten om mulig nedlegging av ungdomsskolen på Jøa og helsehuset er ikke bare en diskusjon om budsjetter og struktur. Det er en diskusjon om framtida til et helt lokalsamfunn. For hver gang slike forslag løftes fram, sendes et tydelig signal til både dagens innbyggere og potensielle tilflyttere: Vi er ikke sikre på om vi vil satse på dere.

For folk sombor på Jøa i dag, skaper dette en grunnleggende uro. Skal vi tørre å bygge? Skal vi tørre å investere i næringsvirksomhet? Skal vi tørre å bli gamle her? Og for dem som vurderer å flytte hit, blir spørsmålet enda enklere: Hvorfor velge et sted der kommunen selv virker usikker på om grunnleggende tjenester skal bestå?

Dette rammer ikkebare innbyggerne – det rammer næringslivet. Hvem vil satse på en plass der kommunen vurderer å legge ned både skole, helsetjenester og innbyggertorg? Slike tjenester er ikke luksus. De er fundamentet for et levende lokalsamfunn. De er det som gjør at folk tør å etablere seg, tør å starte bedrifter, tør å bli.

I en nyligomtalt sak fra Trønder‑Avisa forteller et par hvordan de valgte å flytte fra Steinkjer til Inderøy. Årsaken var enkel: den langvarige usikkerheten rundt skolestrukturen i Steinkjer. Etter år med gjentatte trusler om nedlegging av grendeskoler opplevde de at kommunen ikke lenger kunne tilby den forutsigbarheten de ønsket for barna sine. De valgte derfor å bosette seg i Inderøy – en kommune som har jobbet målrettet for å skape trygghet, stabilitet og gode tjenester i hele kommunen.

Dette er ikke et enkeltstående tilfelle. Inderøy trekkes fram som en kommune som lykkes med tilflytting nettopp fordi den oppleves som et trygt og stabilt sted å bo. Den har gode tjenester, forutsigbarhet og kort vei til arbeidsplasser i Steinkjer, Verdal og Levanger. Tilflyttingen er ikke flaks; den er resultatet av en bevisst strategi om å være en attraktiv bokommune.

Kontrasten til Steinkjer er tydelig. Der har den langvarige uavklarte skolestrukturen skapt en uro som gjør at folk vegrer seg for å etablere seg. Når foreldre ikke vet om nærskolen består, velger de heller et sted der kommunen står stødigere i sine prioriteringer.

Inderøy har også hatt sine runder med skolestruktur, men forskjellen er at de faktisk har klart å lande på en modell som gir forutsigbarhet og vekst. De har både en sentralt plassert skole og flere grendeskoler som sikrer at reiseveien for barn og unge ikke blir urimelig lang. Dette er et aktivt valg for å gjøre hele kommunen attraktiv – ikke bare sentrum.

For å kunne sammenligne oss med andre kommuner må vi se på mer enn bare hva som fungerer og ikke fungerer lokalt. Innbyggertall og areal er grunnleggende rammevilkår som i stor grad former hvilke løsninger som faktisk er mulige. Inderøy har et areal på 365 km² og rundt 7 000 innbyggere. Til sammenligning er Namsos kommune 2 132 km² og har omtrent 15 000 innbyggere. Overhalla kommune er 730 km² med rundt 4 000 innbyggere, mens Steinkjer har ca. 24 000 innbyggere og et areal på 2 122 km².

Avstandene og geografien er ulike, men det betyr ikke at Inderøys modell er irrelevant for Namsos – tvert imot. Inderøy viser at en kommune kan lykkes når den bygger strukturen sin rundt hele kommunen, ikke bare sentrum. De har klart å lande en skolestruktur som både er stabil og forutsigbar, og nettopp denne forutsigbarheten har bidratt til vekst. Inderøy har én ungdomsskole, men nøkkelen er ikke antallet skoler – det er at kommunen har tatt vare på grendene sine, sikret stabile tjenester lokalt og skapt trygghet for familier som vurderer å bosette seg der.

Dette er enmodell som også kan fungere i Namsos, dersom kommunen velger å styrke og bevare tjenestene i distriktene. Namsos har større avstander og mer spredt bosetting enn Inderøy, men prinsippet er det samme: Stabile tjenester, tydelige prioriteringer og forutsigbarhet skaper attraktivitet. Det er dette som gjør at folk tør å etablere seg, bygge hus og bli boende.

Kontrasten til Steinkjer er tydelig. Steinkjer har i mange år forsøkt å lande en skolestruktur uten å lykkes, og resultatet er usikkerhet og uforutsigbarhet – noe som svekker kommunens attraktivitet. Inderøy, derimot, har tatt beslutninger, stått i dem og bygget en struktur som fungerer for hele kommunen.

Det er ikke nødvendigvis pendling til jobb som avgjør hvor folk bosetter seg. For de fleste familier er nærhet til skole og barnehage og gode helsetjenester langt viktigere. Voksne kan pendle, tilpasse arbeidsdagen og bruke fleksible løsninger, men barn kan ikke pendle på samme måte. Derfor er det tilbudene nær hjemmet – trygg skolevei, korte avstander til barnehage og tilgjengelige helsetjenester – som i størst grad påvirker hvor folk velger å bo og bli.

Og nettopp dette leder oss over til en annen interessant parallell – forholdet mellom Namsos og Overhalla.

Overhalla har:

• Stabil tjenestestruktur – en stabil skolestruktur og helsetjenester
• Nærhet til arbeidsplasser i Namsos, Grong og Høylandet
• Rykte som en trygg og forutsigbar bokommune

Ifølge SSB har Overhalla hatt en jevn og stabil befolkningsutvikling de siste årene, og framskrivingene viser at kommunen forventes å vokse både mot 2030 og 2050. I en distriktskontekst, der mange kommuner opplever nedgang, er dette et tydelig tegn på at Overhalla framstår som en attraktiv kommune å bo i.

Boligmarkedet i kommunen har også vært aktivt, og særlig Skage er et område med mye boligbygging og tilflytting. Selv om SSB ikke måler «ettertraktethet», viser både lokal boligstatistikk og utviklingsmønstre at Skage er et av de mest sentrale og voksende områdene i kommunen. Dette kan tyde på at Overhalla tilbyr kvaliteter som mange innbyggere legger vekt på – som forutsigbarhet, stabile tjenester og nærhet til arbeidsplasser.

Pendlerstatistikk fra SSBviser at Overhalla er en tydelig bokommune: mange bor i kommunen, men pendler til arbeidsplasser i Namsos, Grong og Høylandet. Dette er et vanlig trekk ved kommuner som oppfattes som gode og trygge steder å bo. Overhalla har over tid hatt en stabil tjenestestruktur, noe som bidrar til et inntrykk av forutsigbarhet. Det er derfor ikke overraskende at mange velger å etablere seg nettopp her.

Når Namsos gjentatte ganger vurderer å legge ned tjenester i distriktene, skaper det usikkerhet i lokalsamfunnene. Slike signaler påvirker omdømme og bosettingsvilje, særlig i en tid der kommuner konkurrerer om innbyggere. Overhalla har en mer stabil tjenestestruktur og framstår for mange som et mer forutsigbart alternativ. Det øker risikoen for at Namsos mister innbyggere til Overhalla – på samme måte som Steinkjer over tid har tapt innbyggere til Inderøy, som har en tydelig og stabil skolestruktur.

Spørsmålet er derforenkelt: Skal Namsos utvikle seg i retning av Steinkjer, med langvarig usikkerhet rundt tjenestestrukturen, eller velge en kurs mer lik Inderøy og Overhalla – der stabile tjenester og forutsigbarhet gjør kommunen attraktiv for folk som ønsker å bo og bli?

Hvis Namsos kommuneønsker vekst, arbeidskraft og framtidstro, må de gjøre det samme som kommuner som lykkes: satse på hele kommunen. Ikke bare sentrum. Ikke bare de største enhetene. Fokuset må ligge der folket ønsker å bo. Dette gjelder både Namdalseidet, Vemundvik, Otterøya og Jøa.

Det betyr:

• Trygge og stabile skoletilbud
• Nærhet til helsetjenester
• Arbeidsplasser i distriktene
• Forutsigbarhet i kommunale prioriteringer
• God infrastruktur

Å legge ned ungdomsskolen og helsehuset på Jøa er ikke en innsparing – det er en investering i fraflytting. Det er å gjøre kommunen mindre attraktiv i en tid der konkurransen om innbyggere er knallhard.

Jøa har ressurser, engasjement og potensial. Men ingen lokalsamfunn kan blomstre hvis kommunen selv bidrar til å skape usikkerhet. Skal Jøa være et sted folk velger å bo, må kommunen vise at de vil satse – ikke avvikle.

Det handler ikkebare om dagens innbyggere. Det handler om framtidas innbyggere. Om barna som skal vokse opp her. Om arbeidsplassene som skal skapes. Om tryggheten som må ligge i bunnen for at folk skal tørre å satse.

Namsos kommune må bestemme seg: Vil de være en kommune som tiltrekker seg folk – eller en kommune som skyver dem fra seg?

Valget burde være enkelt, og det må tas en gang for alle. Slik at vi unngår usikkerhet annen hvert år.