Herold

Lp-debatten vignett (øverst i alle debattinnlegg)

I over en måned har arbeidstakere i LO-familien tilhørende Fellesforbundet og Norsk Arbeidsmandsforbund streiket.

Det kan virke som om det kun er kravet om forskuttering av sykepenger som er det som ligger høyest. Men, for denne gruppa i det norske arbeidslivet handler det også om en lønn og leve av. Store deler av denne gruppa ligger i lønn langt under det vi liker å bruke som mal i arbeidslivet «en normal industriarbeiderlønn»

Streik er den måten vi har å markere vår uenighet i -og vi vil bruke streik når vi kommer i enden av en lang og velregulert prosess. Av likevel ser vi nå under denne streiken at ganske mange går til det skrittet å benytte «streikebryting», de hopper bukk over et velorganisert system som sier at streike, det har vi bare lov til i forbindelse med et tariffoppgjør og vi har til og med en lov som regulerer dette når partene ikke kommer til enighet.

Når virksomhetene bruker denne useriøse tilnærmingen og ser helt bort fra et system som tross alt er forutsigbart og transparent da må en få lov til å spørre, vil arbeidsgiverne bort fra en regulert lønnsdannelse? Ønsker de et system hvor det kan streikes hver uke 52 uker i året, med ny streik på ny sak på en ny dag i en ny uke?

Vi i LO håper at det kan settes inn et kompetanseløft på nettopp dette i arbeidsgiverkretser, for det skisserte over kan bli en realitet på sikt om ikke alle parter i arbeidslivet følger spillereglene i både system og moralsk.

LO noterer seg at flere av de hotellene vi benytter også benytter seg av ordninger som må kalles streikebryteri, vi forventer at der det er tatt ut arbeidstakere i lovlig konflikt vil arbeidslivets spilleregler følges på noen av disse stedene er det sogar en tariffavtale, som kommer alle ansatte til gode selv om et fåtall er organiserte. Om ikke annet ser vi tydelig om dagen hvem som vil ha et organisert og godt arbeidsliv og de som ikke ønsker et slikt.

Det hviler også et ansvar på de uorganiserte når en slik konflikt pågår, de som streiker, streiker også for de som velger å arbeide i de streikenes sted. Til disse er oppfordringen organiser dere, bli med på laget og «løft i flokk» slik at vi hele tiden får arbeidslivet videre når det gjelder lønns og arbeidsvilkår.

Forfatteren Jack London beskriver streikebryteren som en person uten lojalitet til arbeidskamerater og fellesskap, det er vanskelig og ikke være ening, men ofte handler det om ikke å se helheten. Eller kanskje ikke helt forstå hvor viktig en samlet oppslutning om et regulert arbeidsliv er.

Så nå når streiken går inn i sin neste måneds syklus kan vi komme med et velmenende råd. Arbeidstakere, organiser dere og tegn tariffavtaler, ikke gjør arbeid der streikende har sitt arbeid, vær solidariske.

Arbeidsgivere, vis at dere er for et organisert og regulert arbeidsliv, sats på kompetanse om den norske modellen og ta gode ansatte på alvor når det gjelder både lønn og arbeidsvilkår. Vi i LO hjelper dere gjerne i gang og på vei.

Med ønske om en snarlig, rettferdig og god løsning på konflikten vi nå står oppe i.