Herold

En rekke ordførere, deriblant Fredrik Holm, i ulvesonen gir klar marsjordre: Skrot ulvesonen og gjør som svenskene. Nå mener flere av ordførerne at nok er nok.

(Nationen): – Ulvesonen i seg selv er noe vi i vår kommune tverrpolitisk har ønsket å oppheve, fordi vi mener det er en skjevfordeling av belastningen ved å ha ulv.

Les uttalser fra Haldens ordfører Fredrik Holm lenger ned i saken.

Mens den betente ulvesaken pågår i Kongsvinger tingrett, der ti personer fra Eidskog står tiltalt for illegal jakt på ulv, tok kommunens ordfører Kamilla Thue (Ap) i Nationen nylig til orde for å skrote hele ulvesonen.

Nå får Ap-ordføreren støtte fra flere kolleger i ulvesonen, blant dem partifeller fra Ap, som mener sonen bør skrinlegges.

Smartembed for https://ljsp.lwcdn.com/api/video/embed.jsp?id=79ecdb42-2f1a-4fcf-b0ea-ec43630f783fπ=3689c16b-4cb9-4a36-baf4-2c3aa7fcc811

Men også en rekke Høyre-ordførere i Innlandet og Østfold er kritiske.

Nationen har fått svar fra 25 av 36 ordførere i kommunene som ligger innenfor ulvesonen.12 av dem er kritiske til selve ulvesonen og belastningen de opplever som følge av den.

Ordførerne i seks av kommunene er derimot positve, men det gjelder i større grad kommuner som i mindre grad er belastet av høyt rovdyrtrykk.

De fikk ansvaret for ulven

Det var 13. mai 2004 slo stortingspresidenten klubba i bordet, og vedtok det som senere ble kjent som rovdyrforliket.

Det ble bestemt at det skulles opprettes et eget «forvaltningsområde for ynglende ulv», i dag kjent som ulvesona. Dermed fikk deler av Innlandet, Akershus, Oslo og Østfold ansvaret for ulven i Norge.

Ulvesona inkluderte hele Østfold og Oslo, samt sørlige og østlige deler av Akershus og sørøstlige deler av tidligere Hedmark fylke.

Det ble også satt nasjonale bestandsmål for de store rovdyrene her til lands, mål som har blitt revidert i nye forlik senere.

Her fanges muligens ulven på film

Peker på svensk løsning

Nationens rundspørring viser at frustrasjonen er soleklart størst i områdene nærmest Sverige, hvor det har vært mest ulv i Norge.

Ap-ordfører Thue får blant annet støtte fra flere partifeller i eget nærområde. I nabokommunen Aurskog-Høland, der det også har vært ulv, understreker ordfører Roger Evjen (Ap) at han deler synet til Thue: ulvesonen bør avvikles.

Knut Hvithammer (Ap) i Sør-Odal merker også de negative konsekvensene:

– Sør-Odal har en stor belastning av ulv. Utmarksbeite er det praktisk talt ikke. Det hadde kanskje vært fornuftig å fordele belastningen på flere enn de som bor eller driver utmarksnæring her.

Dette har vi spurt om

Den samme støtten kommer fra Åsnes i Innlandet, der Sp-ordfører Einar Toverud mener man heller bør gå for en svensk løsning: at ulven skal være i hele landet. I Sverige har de ikke noen ulvesone, ulven kan etablere seg hvor som helst. Men länene (fylkene) bestemmer kvoter på årlig lisensjakt. Den svenske regjeringa har satt som mål å redusere ulvebestanden fra 300 til 170.

– Jeg mener akkurat det samme som Kamilla og har inntrykk av at det er tverrpolitisk enighet om det i Åsnes. Vi har masse ulemper med ulvesonen som vi ikke får noen kompensasjon for. Det hadde vært bedre å fordele ulempene på alle kommuner, sier Toverud, og legger til:

– Jeg er ikke jeger og jeg er ikke noen ekstrem ulvehater. Men jeg synes at hele landet får ta del i det.

Smartembed for https://datawrapper.dwcdn.net/8RXbp/1/

– Mistet beiterett

Også fire Høyre-ordførere i ulvesonen ønsker debatten velkommen om hvorvidt ulvesonen bør opprettholdes.

En av dem er Åmot-ordfører Ole Erik Hørstad i Østerdalen, der ulvesonen deler kommunen. Der er det Glomma som skiller sona, og øst for Glomma er kommunen innafor sona.

– I den delen av kommunen har grunneierne i praksis mistet sin beiterett. Gjennom økte krav om rovdyrsikker inngjerding av beitearealer, vil det i praksis bety total avvikling av utmarksbeite i denne delen av Norge. Og det uten kompensasjon fra staten.

René Rafshol, Høyre-ordfører i Råde i Østfold, mener dagens ulveforvaltning fører til at enkelte områder blir nødt til å håndtere det største trykket.

–Vil du skrote ulvesonen?

– Ja, jeg mener at man må fordele det mer utover og bestemme antall dyr. Hvis man ser at det er mye ulv i ett område, så kan man heller drive jakt der, sier Rafshol.

Helt sør i ulvesonen, i Halden, er Høyre-ordfører Fredrik Holm av samme oppfatning:

– Ja, jeg mener ulvesonen bør avvikles. Jeg støtter Kamillas synspunkt om tilleggsbelastning, sier Holm, som understreker at det kun er hans personlige mening.

Han peker på at forvaltningen av Norges rovdyr er et nasjonalt ansvar.

Bildene får naboene til å spekulere

Uenig: Peker på beitedyr

Marker kommune har en lang grense til Sverige. Men ordfører Kjersti Nythe Nilsen (Ap) er ikke enig med sine kolleger lenger nord:

– Det er behov for ulvesonen, og mener den ikke må utvides. Den er helt nødvendig, sier Nilsen.

Hun mener den er avgjørende for beitedyrene i kommunen.

– Og for at vi skal kunne produsere mat i Norge. Den er også viktig for at selvforsyningen skal opp, sier Nilsen.

Flere av kommunene som ikke har svart på Nationens henvendelse, eller ikke har noen sterke meninger om den, har også i mindre grad utfordringer med ulv. Det gjelder for eksempel Asker, Bærum, Moss og Ås.