Herold

Urfolksretten er gitt til et folk – ikke til en næring.

Det mest oppsiktsvekkende med Benn Larsens innlegg i Finnmarksdebatten er ikke at han beskylder meg for kunnskapsløshet og er uenig med meg. Det må han gjerne være. Det oppsiktsvekkende er at han – i fullt alvor – forsøker å redusere samisk urfolksstatus til å handle om én næring.

Det er nettopp denne tankegangen mange samer utenfor reindriften i generasjoner har reagert mot.

Min påstand står fast: Urfolksretten er gitt til et folk – ikke til en næring. Det følger både av Grunnloven §108 og av ILO-konvensjon 169. Begge handler om samene som folk. Ikke om reindriften alene. Ikke om en bestemt yrkesgruppe. Ikke om én næringsorganisasjon.

At reindriften har et særskilt vern som kulturbærer, er noe helt annet. Ingen bestrider det. Reindriften har en sentral plass i samisk kultur og historie, og den skal selvsagt beskyttes. Men det betyr ikke at reindriften er identisk med det samiske folket, eller at samiske rettigheter tilhører reindriften alene.

Hvis Benn Larsen faktisk mener at urfolksretten i praksis er knyttet til reindrift, innebærer det samtidig at store grupper samer indirekte plasseres utenfor det samiske fellesskapet: sjøsamene, bysamene, markasamene, samer i Sør-Norge og alle de som aldri har hatt tilknytning til reindrift. Det er en snever og historieløs forståelse av samisk samfunnsliv.

Benn Larsen gjør reindriften en bjørnetjeneste

Det er heller ikke jeg som har «stigmatisert» reindriften. Tvert imot er det Benn Larsen som gjør reindriften en bjørnetjeneste når han fremstiller kritikk av arealforvaltning eller kraftpolitikk som et angrep på samisk kultur i seg selv. Det er mange innen reindriften som det går an å ha en fornuftig dialog med når det gjelder situasjonen vi står i.

I et moderne demokrati må også reindriften tåle politisk debatt om arealbruk, energiutbygging og samfunnsutvikling – på samme måte som fiskeri, havbruk, jordbruk og andre næringer. Det gjør ikke reindriften mindre samisk. Og det gjør heller ikke andre samer mindre samiske dersom de mener noe annet enn NRL eller NSR.

Det er dessuten en merkelig påstand at en folkevalgt ikke skal kunne be om dialog med en næring som påvirker store arealer og viktige samfunnsinteresser. Politikeres oppgave er nettopp å balansere ulike hensyn og sørge for at flere interesser kan eksistere side om side.

Det er ingen motsetning mellom å verne samisk kultur og samtidig diskutere hvordan Nord-Norge skal utvikles. Problemet oppstår først når enkelte forsøker å monopolisere definisjonsmakten over hvem som er «gode nok» samer og hvilke meninger som er tillatt innenfor det samiske demokratiet.

Det er en langt større trussel mot samisk mangfold enn noe jeg sa på NRK Helgemorgen.