Herold

Før i tida gikk vi «på fotan».

Innledningsvis vil jeg trekke fram hva som står i Nordkalottfolkets Arbeidsprogram 2025 – 2029:

«Motorferdselsloven må tilkjennegi en innbyggerrettighet til motorisert ferdsel som del av ivaretakelse av samisk og kvensk kultur.»

Vibeke Larsen skrev også i sitt innlegg den 21.5.26:

«En dispensasjon er ikke en rettighet. Det betyr at man må be staten om lov til å utøve egen kultur, fordi aktiviteten i utgangspunktet er forbudt.

Når staten gir reindrifta direkte rettigheter i loven, mens andre samer fortsatt må søke om lov til å kjøre til fiskevann, hente ved eller føre tilsyn i tradisjonelle områder, sender staten samtidig et signal om at noen samiske kulturutøvere er mer verdt enn andre. Og sametingets flertall har nå samtykket til at slik skal det være.»

Dette tolker jeg dit hen at Nordkalottfolket jobber for at flere fastboende/innbyggere skal få fri rett til å kjøre uten at det kreves dispensasjon, så lenge de uttøver «Samisk Kultur»/"Utmarksnæring».

Da er det betimelig å spørre: Hvem er fastboende/innbyggere? Er det nok å bare være bosatt i kommunen det gjelder? Og hvem er samer og hvem driver med samisk kultur i denne sammenhengen? Hvordan skal dette kontrolleres? Må folk skrive fangstrapport slik at man har kontroll på at det ikke bare ender opp med masse fornøyelseskjøring?

Kjøring med ATV er ikke min kultur

Vi har i vårt område tradisjonelt sett aldri brukt motorkjøretøy for å komme oss opp på fjellet til fiskevann og elver. Siden jeg var liten har vi alltid «gått på fotan», som man sier.

Sekk på ryggen med fiskestang eller oter. Før i tiden gikk det i garnfiske og ved noen større fiskevann har man kanskje en båt lagret klar. Det er det jeg tenker, når jeg tenker tradisjonell utmarksbruk og vår sjøsamiske kultur.

For meg virker det fremmed at denne tradisjonelle kulturen skal være avhengig av ATV-kjøring.

Vil NKFs ønsker faktisk beskytte sjøsamisk kultur?

Jeg er ikke noe redd for den nye motorferdselsloven. Men det som gjør meg urolig, er hva som ville være konsekvensene av Nordkalottfolkets forslag.

Jeg velger å bruke området der jeg har tilhørighet i Nordkapp kommune som eksempel: Stranda har vært og er fremdeles preget av sjøsamisk bosetning og kulturutøvelse, hvor vi i generasjoner har drevet med det som kalles Meahcásteapmi, utmarksutøvelse.

Og selv om jeg av praktiske grunner aldri har fått muligheten til å bo fast der, så er det der hjertet tilhører, hvor jeg kjenner naturen best.

Hvordan ville Nordkalottfolkets visjon påvirke vårt område? Antallet hytter har overtatt antallet boliger i området og spesielt da på sommerstid er det nok flere folk som oppholder seg i Repvåg, Stranda og Stranddalen enn det noensinne har vært fastboende innbyggere i Stranda og omegn i historisk perspektiv. Noen som eier hytter har sikkert bolig i samme kommune, en time unna i Honningsvåg.

Ville hytteeierne alle som en, ha rett til å kjøre ATV uten å måtte søke dispensasjon, så lenge de er bosatt i kommunen? Og da må jeg spørre; ville jeg og andre med historisk og tradisjonell tilknytning der som per i dag ikkeer registrert som bosatt i samme kommune ikke få de samme rettighetene i så tilfelle? Ville økt ATV-kjøring faktiskbeskytte vår, min kultur?

Uante konsekvenser: Har NKF tenkt om deres forslag faktisk passer over alt?

Jeg ser for meg en situasjon hvor ATV-trafikken øker kraftig, uten reell kontroll med om kjøringen faktisk er knyttet til tradisjonell utmarksbruk. Istedenfor at en reindriftsutøver kommer kjørende forbi på fjellet i ny og ne, så ser jeg for meg at det blir en jevnlig trafikk som setter langt større press på områdets dyreliv og utmark enn i dag.

For meg er idyllen å kunne fiske i fred på fjellet en varm sommerdag, slik generasjonene før oss gjorde det – uten motorduring i bakgrunnen. Hvordan ville de eksisterende traktorveiene endres om trafikken dobles, tredobles, firedobles eller mer? Ville folk få lov å kjøre utenom disse fåtalls traseene? Hvordan ville dyrelivet, for eksempel fjellrypa påvirkes, om det plutselig skulle bli tillat kjøring som aldri har vært før?

Derfor synes jeg at ordningen om at man må søke dispensasjon fremdeles er den beste løsningen, for eksempel folk som kanskje har helsemessige utfordringer ville det ikke vært unaturlig med dispensasjon.

I mitt eksempel, og sikkert i mange andre områder, ville det i verste fall vært ødeleggende utfall for natur, dyreliv og freden i utmark, uten å nevneverdig bidra til å beskytte (sjø) samisk kultur og tradisjonell næringsutøvelse/sjølberging om reglene ble «myknet opp», slik jeg ser det.

Stranda, og mange andre steder presses allerede av trusselen om vindkraftutbygging og annen industri. Derfor kan vi ikke tillate at slepphendthet angående motorferdsel øker presset i tillegg.