Herold

Argumentene kan være andre enn vi tror.

Ledelsen i Grangex utfordrer Støre, de vil ha svar på om staten kan investere i gruva. Det hadde de ikke gjort om andre hadde lagt pengene på bordet.

Christer Lindqvist og Thomas Bækø trenger svar og «truer» med kinapenger om Støre ikke stiller opp. Ordfører Mæland fra Høyre hiver seg også på og er bekymret for et sikkerhetspolitisk scenario med kinesisk eierskap til malmen i Bjørnevatn.

Om dette betyr at han har støtte for et statlig gruveengasjement i milliardklassen i eget parti på Stortinget er vel mer tvilsomt, i alle fall så langt.

Liv laga?

Når Grangex trenger statlige penger eller økonomiske garantier for å komme i gang med gruva så betyr dette at andre investorer ikke ser nok lønnsomhet i prosjektet slik det fremstår nå. Samtidig er det jo klart, at noen prisverdig, har puttet mye penger på selskapet de siste årene for å forberede en oppstart.

Noen må med andre ord ha troen på at dette kan bli lønnsomt.

Sydvaranger ble i sin tid lagt ned av dagens finansminister da han ikke kunne forsvare ulønnsom drift og statssubsidier i den målestokken man var kommet opp i. Mange var det som slåss mot den beslutningen, med rette. Er det så lurt å bruke nye statlige milliarder på noe andre investorer ikke ser liv laga.

Andre grunner

Rent bedriftsøkonomisk, er det mest sannsynlig ikke lurt i det hele tatt. Statlig politikk, uavhengig av regjeringers farge, har etter avviklingen av etterkrigstidens nasjonale selskaper som Syd-Varanger i stor grad vært at man ikke skal engasjere seg direkte, dog med flere unntak opp gjennom tiden.

Dagens regjering får kritikk så det holder blant annet av Frp for engasjement i ulønnsomme batterifabrikker, kanskje med rette?

Er det så andre grunner til at statlige penger eller garantier til Sydvaranger Gruve bør vurderes? Ja i høyeste grad.

Hvor reell Grangex sin kinalefling er, vet vel bare Grangex. I seg selv er en kinatrussel et gyldig argument, Kinas globale ambisjoner og økonomiske muskler for å nå disse, bør være en bekymring. Men det er ikke poenget.

Poenget er at dagens geopolitiske situasjon med Russland krever at det bor folk i Øst-Finnmark. Folk som har jobber å gå til, og jobber som har et perspektiv på varighet. Vi trenger nå trygge langsiktige rammer og tiltak for at folk skal bo i Øst-Finnmark. I den sammenheng er et statlig engasjement i gruva i Bjørnevatn noe man bør vurdere seriøst. Også om det koster mye penger.

Gruva vil gi svært mange arbeidsplasser direkte og indirekte over tid. En større industriell satsing i Sør-Varanger vil kunne gi ringvirkninger i hele regionen. Mennesker vil bli boende og se en framtid i Øst-Finnmark. Gitt sitasjonen med Russland og en usikker verden er det helt nødvendig at Norge har tydelige og levende samfunn i Øst-Finnmark.

Så langt virker det ikke som dagens regjering har en tydelig konkret plan for hvordan dette skal skje.

Noe konkret

Støre viser til næringsministeren som igjen snakker om det ordinære virkemiddelapparatet. Regjeringen har iverksatt generelle virkemidler for Finnmark, samt noen konkrete langsiktige planer for kraft til Øst-Finnmark langt langt fram i tid. Men ingenting av dette er kommet som en konsekvens av den geopolitiske situasjonen vi nå står oppe i. Her må det en helt annen prioritering og satsing til. Henvisning til det ordinære virkemiddelapparatet er i beste fall en avsporing i verste fall uforstand og viser liten kompetanse og forståelse for den nåværende sikkerhetspolitiske situasjonen i nord.

En nødvendig satsing i Øst-Finnmark må ikke være Grangex og Sydvaranger Gruve for den saks skyld. Men så langt er dette det mest konkret og langsiktige prosjektet av en nødvendig størrelse for bosetting i Øst-Finmark som er på bordet.

Regjeringen forsøker i disse dager å samle hele stortinget rundt et nytt forsvarsforlik. Politisk samling rundt bosetting i Øst-Finnmark gitt dagens geopolitiske situasjon burde kanskje også vært på agendaen?