Herold

I flere år har fortvilte folk varslet om tomta som flyter over av skrap. Men hos kommunen har saken strandet i byråkrati. Nå rettes det knallharde spørsmål mot Eigersund: Lider dere av inkompetanse eller ren berøringsangst?

Ting går rett og slett for sent i Eigersund kommune, og saksbehandlingen i byggesaksavdelingen fremstår som en solid propp i systemet. Fotland-saken, der en person i tre år har varslet om det han kaller en «skraptomt», er et kroneksempel på at noe radikalt må gjøres. På tomten, kloss inntil fylkesveien, flyter det av betongelementer, utrangerte båter og biler, en buss og kranbiler.

Dette vekker med rette bekymring for både sikkerhet og miljø, men saken har likevel trukket ut i det uendelige. Dette er elendig reklame for Eigersund.

Allerede i mars i fjor slo kommunen fast at lagringen var ulovlig og i strid med LNF-formålet (landbruk, natur og friluftsliv). Tomteeieren fikk utvidede frister, og da en omfattende dispensasjonssøknad endelig kom inn i midten av juli, skjedde det i praksis ingenting. Den avtroppende byggesakssjefen innrømmer at søknaden ble liggende altfor lenge ubehandlet fordi avdelingen har hatt «ekstremt mye å gjøre».

At en sak må generere over 20 journalposter i form av inn- og utgående brev før noe skjer, vitner om et system som kneler.

Underbemanning og manglende kapasitet går ut over innbyggerne. Det er åpenbart at byggesaksavdelingen er underbemannet, noe som fører til en uakseptabelt treg saksbehandling. Byggesakssjefen, som slutter i jobben ved utgangen av mai, bekrefter at det generelt er vanskelig å bemanne slike avdelinger i mindre kommuner. Samtidig er hun befriende ærlig når hun understreker at en stor arbeidsmengde kan være en forklaring på at ting tar tid, men at det ikke er noen unnskyldning for at kommunen svikter på lovpålagte tjenester.

For innbyggerne oppleves en slik treghet som frustrerende og uprofesjonell. Tipseren i saken har måttet purre gjentatte ganger og opplevd å få unnvikende svar om at saken «skal drøftes internt», uten at noen reell tilbakemelding har kommet. Til slutt så vedkommende seg nødt til å koble inn ordfører, kommunedirektør og DT for å tvinge frem et svar. Det ble spurt rett ut om kommunen lider av inkompetanse, permanent underbemanning eller berøringsangst for ulovligheter.

Når kommunikasjonen svikter i en slik grad, forvitrer tilliten til lokaldemokratiet.

Politikerne må ta grep og prioritere. Her må det ryddes opp. Administrasjonen må prioritere knallhardt, og politikerne må bidra med tydeligere rammer og friske ressurser. Byggesakssjefens klare råd til ledelsen før hun forlater skuta, er å leie inn ekstern kompetanse for å få ferdigbehandlet saken, slik at den ikke blir liggende i enda flere måneder.

Dette rådet bør politikerne og administrasjonen lytte til umiddelbart. Kø i byggesaker er ikke uvanlig, men proppen i Eigersund sitter altfor fast. Det må settes inn strakstiltak for å ta unna etterslepet, og det må sikres at kommunen kan håndheve eget regelverk effektivt.

En kommune preget av handlingslammelse og berøringsangst er ingen attraktiv kommune. Nå må det handles.