Herold

1. mai feiret vi også barnas dag. Det er tog, leker, is og pølser. Rapportene til møtet i utvalg for oppvekst tirsdag 26. mai viser at Asker er en kommune med høy velstand, gode skoler og mange muligheter for barn og unge.

Likevel tegner rapportene samtidig et mer urolig bilde av oppvekstsituasjonen enn mange kanskje er klar over.

Barnevernet beskriver barn og familier preget av psykisk uhelse, vold, rus, skolefravær og utenforskap. Skolene rapporterer om alvorlig fravær, behov for alternative opplæringsarenaer og økende behov for tilrettelegging. Samtidig peker kommunen selv på «ungt utenforskap» som en av de største samfunnsutfordringene fremover.

Dette handler ikke bare om enkeltsaker eller enkeltfamilier. Det handler også om hvordan samfunnet rundt barn og unge har utviklet seg.

For mange barn i Asker er oppveksten preget av høye krav til prestasjon, sosial tilpasning og mestring. Samtidig lever mange familier med økonomisk press, høye boligkostnader og stor usikkerhet.

Når velferden kuttes, hvem er det egentlig som betaler?

Selv i en rik kommune er forskjellene tydelige. Barn merker foreldres stress, bekymringer og press lenge før hjelpeapparatet gjør det.

Likevel behandles problemene ofte som individuelle forhold. Foreldre vurderes, familier kartlegges, og ungdom følges opp gjennom stadig tettere samarbeid mellom skole, politi og barnevern.

Kontroll og dokumentasjon får større plass. Samtidig sier rapportene også noe om et hjelpeapparat som selv er under press, med høyt sykefravær, utskiftning og krav om effektivisering.

Det bør vekke ettertanke når kommunen samtidig legger stor vekt på maksimalisering, ressursutnyttelse og omstilling.

Omsorgsarbeid kan imidlertid ikke organiseres som en produksjonslinje. Barn som strever, trenger stabile voksne, tid og tillit. Ikke bare flere systemer, skjemaer og rapporteringskrav.

Det er også grunn til å stille spørsmål ved den økende bruken av private hjelpetiltak i barnevernet. Når stadig større deler av oppfølgingen kjøpes fra kommersielle aktører, blir barns vansker et marked.

Asker har mange dyktige ansatte som forsøker å hjelpe barn og familier hver eneste dag. Problemet er imidlertid større enn dem. Rapportene viser et samfunn hvor stadig flere barn lever under psykisk og sosialt press, mens institusjonene rundt dem får strammere økonomi og større forventninger.

Vi trenger derfor en bredere diskusjon om barns oppvekstvilkår i Asker.

Kanskje er det rimeligere og langt mer menneskelig å investere i trygge nærmiljøer, psykisk helsehjelp, fritidstilbud og økonomisk trygghet for familier enn å bruke stadig mer på kontroll, reparasjon og private tiltak når problemene allerede har vokst seg store.

Ulikhet truer fellesskapet, også i Asker

Reels til alle saker