ULLEVAAL (Dagbladet): - Når vi står i tunnelen før den første kampen, så kommer det til å bevege seg noe i oss som vi kanskje ikke vet helt hva er. Det er ingen som har vært i dette før. Det er kun jeg og Grodås som har vært i et VM-sluttspill. Og «Leffe», fysioen...

Ståle tar imot Dagbladet, inkludert avisas fotballekspert Bernt Hulsker, på Ullevaal før landslagssamling og avreise til VM.

Det er 28 år siden sist. Herrelandslaget har prøvd og feilet. Igjen og igjen. Kamper mot Tsjekkia, Tyrkia, Ungarn, Serbia og Skottland har boret seg fast som vonde minner i ethvert norsk landslagshjerte. Men nå er det glemt. Ståle fra Grue, sammen med barndomskompisen Kent (59), har ledet Norge til VM igjen.

Natt til 17. juni er eventyret i gang.

- Jeg tror selv Erling, Martin og de mest etablerte vil kjenne på noe ekstra når de står med trøya, for landet sitt, og skal spille den første sluttspillkampen på så lang tid, sier Ståle og kommer også med en saklig advarsel:

- Vi må jo passe på at vi ikke blir bergtatt fullstendig og klarer å konsentrere oss om det vi skal.

Ståle Solbakken

Født: 27. februar 1968

Fra: Grue i Innlandet

Spillerkarriere: Grue, HamKam, Lillestrøm, Wimbledon, Aalborg, København

Landslag: 58 kamper og 9 mål for Norge

Trenerkarriere: HamKam, København, Köln, Wolverhampton, København, Norge

Ingen maskiner

Tredje desember 2020 blir Ståle ansatt som landslagssjef med ett klart mål: Ta Norges herrelandslag til et mesterskap. 2022 (totusenogtjueto) dager seinere skjer det.

Men det var ikke gitt at Ståle skulle stå på sidelinja.

- Det var reelt på den måten at når du veit det er ni måneder til neste viktige landskamp, så må du ta en pust i bakken. Som øverste leder må du ha en gnist, en lyst og en kapasitet til å takle både nye nederlag og seire, innleder Ståle.

Landslagssjefen er tatt tilbake til den famøse og smertefulle Skottland-kampen på Ullevaal sommeren 2023 - og høsten som fulgte. Norge skulle endelig kvalifisere seg til et mesterskap, men drømmen brast. En Leo Østigård-krampe og en påfølgende «kollektiv hodemist» like før slutt i skjebnekampen, sørget for at veien til EM ble lang og til slutt umulig.

Etterpå måtte Ståle ta en runde med seg selv, og trenerteamet, for virkelig å kjenne at gnisten var der.

- Den må du ha.

- Du trengte kanskje å få høre det litt, du også?

- Ja, det tenker jeg, men vi blander aldri spillere inn i det, påpeker han.

- Så skal støtteapparatet kjenne at det er autentisk det vi driver med. Vi er ikke maskiner, og vi representerer landet vårt.

- Jeg fikk sparken

Når vi skriver sommeren 2026, er nok de fleste glade for at Ståle ble sittende, til tross for at både kritiske eksperter og publikum har krevd hans avgang.

Han har vært gjennom noen vinternetter, denne Ståle. Som trener i HamKam og FC København (FCK). I Köln, Wolverhampton og FCK igjen.

Og med landslaget, selvsagt.

- Det er noe helt annet. Når du representerer et helt land er det så mye følelser inne i bildet. I tillegg hadde vi den lengselen etter å vinne noe.

Han var selv spiller. Han vet hvordan det er. Ståle var jo med til VM under Drillo i 98 og spilte Premier League med Wimbledon. Han sa det han mente, og hadde meninger om kosthold og spillestil - selv om det kostet.

- Jeg fikk jo egentlig sparken som spiller.

Landslagssjefen mimrer tilbake til det råe 90-tallet der han ikke gikk på akkord med seg selv for å spille i Premier League flere sesonger. Hell i uhell, mener han, da han endte opp i Aalborg og etter hvert den danske hovedstaden. Uten FCK ville ikke Ståle blitt trener, ifølge ham selv.

Men det ble han, og en eventyrlig trenerkarriere over to perioder i Skandinavias kanskje største klubb førte ham til det norske herrelandslaget.

Både spiller- og klubbtrenerkarrieren er tatt med inn dørene på Ullevaal. Noe av det viktigste som sto på blokka da han gjorde sin inntreden, var å etablere en god kultur. Spillerne skulle trives, i tillegg til å prestere.

- Det er viktig at alle får lov til å være seg selv, og at vi kan tilby noe som kanskje er litt annerledes enn i klubbene. Det tror jeg går litt av seg selv, fordi de er glade for å møte hverandre og de trives sammen.

En fin blanding mellom lekenhet, men samtidig alvor, som Ståle selv beskriver det.

- Det å vinne sammen og tape sammen er en veldig viktig del av det. Og det må du tåle.

Lette på trykket

Norge skal vinne sammen, og forhåpentligvis ikke tape sammen. Det som uansett er sikkert, er at de skal bruke mye tid i hverandres selskap i USA. Det velkjente fenomenet brakkesyke er Ståle selvsagt forberedt på. Han er jo tross alt blant de eneste i hele landslagsfølget som har kjent på det selv.

Men hva gjør landslagssjefen for å kurere den, vi får vel si ufarlige, syka?

- Jeg har med noen bøker. Jeg er ikke så god på sånne serier. Kanskje vi finner en serie, men det blir noen bøker.

Ståles løsning fører nok ikke til noen sjokktittel hos Dagbladet. Det blir uansett mer enn bare bøker for både Ståle og, ikke minst, spillerne, som allerede har planlagt besøk fra sine kjente og kjære.

- Etter første kamp - da har vi vært i leir i over to uker - da kan gutta få lette litt på trykket. Hvis de har behov for det!

- Hvordan blir det for deg?

- Å lette på trykket?! humrer Ståle.

- Under VM tror jeg ikke det blir det viktigste, men jeg tror at trenerne også har behov for en liten pause. Om vi klarer å slappe av og kanskje ha en grillkveld med andre folk, så tror jeg det kan være en god ting for alle.

Selv om møter med mediene ikke er det morsomste Ståle gjør, svarer han velvillig og engasjert på det meste - som regel rett fra levra, selv om han vet hva han ikke kan, eller bør, si til media.

Latteren sitter løst en liten måned før VM-debuten som trener. Han har fokus på det sportslige. Et stort og godt støtteapparat sørger for det meste annet.

Han er likevel den øverste sjefen i troppen når det kommer til stykket, og bestemmer reglene for Erling, Martin og resten av de til sammen 26 voksne fotballspillerne på tur.

- Vi kjører frihet under ansvar, som har gått i arv fra Drillo.

- Det gikk jo så der...

Fotballekspert Hulsker bryter inn og mimrer tilbake til Henning Berg og Erik «Myggen» Myklands bytur under VM i 1998. Duoen var ikke tilbake før nærmere klokka fem på morgenen.

- Jeg tror det skal gå bra. Gutta får en dagsplan med trening, måltider og møter. Så står det 24.00: Natta.

- Da er VM i fare

- Greensboro er en relativt stor by, og det er mye kriminalitet i byen?

- Ja, og da må det passes på.

- Jeg hørte at Secret Service kommer. En mann som passet litt på Trump?

- De blir nok passet på, bedyrer Ståle.

Norge har stjerner vi knapt har sett maken til i internasjonal sammenheng - naturligvis anført av Martin og Erling fra de to beste lagene i England, Arsenal og Manchester City.

Førstnevnte spiller sin siste kamp for sesongen i Champions League-finalen 29. mai - tre dager før avreise til USA.

- Er du nervøs når du sitter og følger med nå?

- Ja. Får du en kjempestrekk eller noe annet nå, så er VM i fare. Det vil være skjebnesvangert både for den individuelle spilleren og for laget i noen tilfeller. Så jeg sitter litt med hjertet i halsen.

Arsenal- og landslagskapteinen har hittil hatt et trøblete 2026, og formen til Martin inn mot VM er ett av de store spørsmålene før avreise. Han har stått over femten kamper på grunn av skader, og bare spilt to fulle kamper. Problemene har vært tilbakevendende.

Ståle har flere ting han kan bekymre seg over, men lover at den nybakte Premier League-mesteren ikke er noe han bekymrer seg for. Med forbehold om at Champions League-finalen går fint, selvsagt.

- Han blir klar. Han har hatt såpass mange pauser og to veldig lange pauser i løpet av det året her, og nå ser det ut til at det går i en veldig god retning. Han kommer til å være en supermann i VM, lover sjefen.

Et lite land som Norge trenger alle stjernene tilgjengelig, mener han, og vet naturligvis at han har ett av de beste norske herrelandslagene, om ikke det beste herrelandslaget, gjennom tidene.

Slikt medfører press. På spillerne, og på ham som landslagssjef. Ståle kjenner på det.

- Det gjør man hele tida. Men vi må leve med det, uten at det blir en tvangstrøye. Vi må nyte det, og klare å slippe oss løs. Det håper jeg vi får til, men det er lettere sagt enn gjort.

VM-HELTENE

nå og da

0 / 0

Ståle garanterer at de ikke har noen målsettinger, utover å «prøve å nå vårt beste» - og gå videre, naturligvis. Derfra kan alt skje, på godt og vondt. Kanskje møter man Tyskland i 16-delsfinalen.

- Da må vi peake om vi skal ha en sjanse.

Irak først. Deretter Senegal, og så Frankrike.

- Gleder du deg eller gruer du deg?

Ståle nøler ikke.

- Jeg gleder meg veldig. Vi har et veldig homogent, fint støtteapparat. En fantastisk, kameratslig spillergruppe som vil ofre alt for hverandre. Det er et godt utgangspunkt, men jeg er lei oppkjøringa nå.

Natt til 17. juni er vi i gang.