Herold

Flere slår nå alarm om drivstoff-beredskapen.

(Nettavisen): Utviklingen går raskt, og tallene skaper dyp bekymring for distriktsberedskapen.

Siden 2020 har i snitt ti bensinstasjoner lagt ned driften hver måned, totalt 430 stasjoner. Tidligere erstattet ubemannede stasjoner de bemannede, men nå forsvinner stasjonene helt uten at et nytt tilbud kommer på plass.

En fersk analyse fra Menon Economics anslår at Norge vil ha kun 730 betjente stasjoner i 2034. Dette er en dramatisk nedgang fra 1200 stasjoner i 2012.

Tallet er dessuten halvert de siste 50 årene. I 1969 var det over 4000 bensinstasjoner.

Billigst på fem år: – Hodeløs pengebruk

Svekkelse av norsk beredskap

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) peker på drivstofforsyningen som et svakt punkt i den norske beredskapen. Hvis nedgangen i antall stasjoner fortsetter, kan kjøretiden til nærmeste stasjon i verste fall øke med 50 prosent i de minst sentrale kommunene.

I tillegg står 3.700 arbeidsplasser i fare for å gå tapt.

– Vi er i ferd med å miste det betjente stasjonsnettverket langs norske veier. Det skjer nå, og det skjer fort, sier Phillip André Charles, næringspolitisk rådgiver i hovedorganisasjonen Virke, til Nettavisen.

Dette gjør Charles bekymret.

– Vi risikerer at avstanden til nærmeste stasjon øker betydelig i store deler av landet, og med det føre til en varig svekkelse av beredskapen langs norske veier, sier han.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det er mange som fortsatt kjører bensin- eller dieselbil, selv om elbilene dominerer nybilsalget. Ved utgangen av 2025 var det 677.625 bensinbiler, 950.404 dieselbiler og 945.185 elbiler.

Det var i tillegg 208.467 ladbare hybridbiler, og 162.449 ikke ladbare hybridbiler på norske veier.

Milliarder til billigere drivstoff – null til barnehager

Senterpartiet reagerer

Senterpartiet deler Virkes bekymring, og mener strakstiltak må på plass for å sikre konkurransekraften til bensinstasjonene i distriktene.

– Senterpartiet er bekymret for nedgangen i antall bensinstasjoner i distriktene. Både av hensyn til folks tilbud og av beredskapshensyn, sier stortingsrepresentant Geir Pollestad (Sp) til Nettavisen.

Pollestad viser til klare føringer fra Stortinget som regjeringen må følge opp i sitt videre arbeid med samfunnssikkerhet.

– Stortinget har bestemt at beredskapen av drivstoff skal styrkes. Da trenger vi også bensinstasjoner som sørger for at det finnes drivstofflager der folk bor. God infrastruktur og mye drivstoff tilgjengelig rundt om i hele Norge, må være et mål med regjeringens arbeid med drivstofflagring, understreker Pollestad.

Virke støtter Sp-initiativet, og etterlyser et sterkere engasjement fra regjeringen.

– Det er veldig viktig at Senterpartiet løfter denne saken, og vi håper næringsministeren kommer på banen, sier Charles.

Forbyr bensinstasjoner å «drive butikk»

Ifølge Virke er rammebetingelsene for stasjonene i dag så strenge at det truer livsgrunnlaget deres. Drivstoffsalg alene gir ikke store nok marginer til å holde hjulene i gang.

– Skal vi ha bemannede stasjoner langs veiene, må de faktisk få lov til å drive butikk. I dag er bensinstasjoner nektet å selge de samme varene som dagligvarebutikker, og mister inntekter fordi det er politisk bestemt, påpeker Charles, før han avslutter med en sterk salve mot dagens regelverk:

– Det er ikke konkurranse, det er regelverksbestemt avvikling.

– Har god tilgang på drivstoff

Nettavisen har bedt om en kommentar til saken fra næringsminister Cecilie Myrseth (Ap). Statssekretær Ragnhild Sjoner Syrstad svarer på vegne av statsråden:

– Vi har god tilgang til drivstoff i Norge, og det gjelder over hele landet. Vi har solide systemer for forsyning av varer og tjenester, ikke minst på grunn av et nært og godt samarbeid mellom myndigheter og næringslivet, sier Syrstad til Nettavisen.

– Regjeringen er opptatt av å opprettholde et godt tilbud i distriktene, spesielt for dagligvarer og drivstoff. Der hvor det er utfordrende å drive butikk gis det støtte til blant annet etablering eller oppgradering av drivstoffanlegg, påpeker hun.

Syrstaad viser til at noen steder fungerer bensinstasjoner som dagligvarebutikker, med den forskjellen at de ikke kan selge alkohol.

– Å lette på regelverket har vært diskutert flere ganger, men ikke fått flertall på grunn av ønsket om å begrense tilgjengelighet for å redusere alkoholrelaterte skader og problemer, sier hun.

Drivstoffprisene rammer mest

Samtidig som bensinstasjonene forsvinner, viser en fersk rapport at det blir stadig mer økonomisk belastende å være avhengig av de gjenværende pumpene i distriktene.

Rapporten fra Cicero og Transportøkonomisk institutt (TØI), slår fast at høye drivstoffpriser svir mer for vanlige folk i distriktene enn de som bor sentralt, skriver NRK, som omtalte rapporten denne uken.

– Det er husholdningene midt i inntektsfordelingen som i gjennomsnitt er mest eksponert for høye drivstoffpriser. De kjører mye, men har i mindre grad gått over til elbil enn de med høyest inntekter, sier Nina Bruvik Westberg, seniorforsker ved Cicero, til NRK.

Høye drivstoffpriser rammer aller mest aleneboere og aleneforsørgere i distriktene, da disse ikke har økonomisk handlingsrom til å kjøpe en ny eller brukt elbil, og de har ingen mulighet til å kutte ut bilbruken i hverdagen.