Stram økonomi utfordrer folkestyret: – Er det lurt å å spare penger ved å kutte i det?
Plus
– Administrasjonen eser ut, alt annet strammes inn. Provoserende, sier Marco Gozzi. Han viser til saken om styringstrykk, hvor målet oppgis å være mer effektiv forvaltning. Trond Ballestad: – Er det klokt å spare penger ved å kutte i selve folkestyret?
Gozzi er gruppeleder for Miljøpartiet De Grønne i Skien; Ballestad er også gruppeleder og leder an i Senterpartiet. Begge er som andre skienspolitikere opptatt av forholdet til byråkratiet.
Formannskapet skal nå først i ilden med «Oppfølging av sak om lokalt styringstrykk».
Millioner å spare – men det får følger
Et eksempel Gozzi knytter til administrasjonen går på helse og omsorg.
– Det er en masse ledere i denne sektoren, flere er kritiske til det, sier Gozzi.
– Å spare penger er kjernen?
– Ja, det er riktig. Dette er også uttrykt via ordførerens forslag å redusere bystyret med 10 representanter – og dermed spare 3,5 millioner.
Han viser som tidligere til at kommunedirektøren peker på at politisk bestilling, interpellasjoner og rapportering utgjør et betydelig administrativt arbeid. – Men å effektivisere betyr dessuten en reell forskyvning av innsyn, informasjon og politisk kontroll.
– Færre folkevalgte til å stille kritiske spørsmål
Trond Ballestad (Senterpartiet) er en rutinert politiker og medlem av formannskap og bystyre. Blant annet uttaler han:
– At rapporteringsomfanget reduseres noe og erstattes av andre løsninger, ser jeg ikke som et stort problem. Fortsatt vil vi få relevante rapporter om økonomi, tjenesteproduksjon, oppfølging av vedtak og framdrift i ulike investeringsprosjekter, men det store omfanget av tertialrapporter som vi dag kjenner, kan godt reduseres noe uten at det vil gå utover demokratiske prosesser, eller offentlig innsyn og debatt.
– Når det gjelder forslag om å gjøre reduksjoner i antall utvalg og representanter i utvalg, så har jeg nok flere bekymringer.
– I formannskapsmodellen er utvalgene helt sentrale. Det er her saker innen skole, helse, oppvekst, plan, kultur og næring blir diskutert, endret og anbefalt før endelig vedtak. Når det foreslås at det bør kuttes så kraftig i antall utvalgsplasser, betyr det:
– Færre folkevalgte som kan sette seg inn i saker og stille kritiske spørsmål.
– Færre stemmer fra ulike deler av Skien og ulike miljøer.
– Mindre rom for nye politikere og mindre partier.
– Større belastning på de som blir igjen – og dermed høyere terskel for å stille til valg.
– Når færre deler på jobben, blir det mer makt på færre hender. Det er stikk i strid med idealet om et bredt og levende lokaldemokrati.
– Makt skal spres – ikke samles
Ballestad registrerer det vedtatte innsparingskravet på 3,5 millioner kroner, men mener vi må våge å stille spørsmålet:
– Er det klokt å spare penger ved å kutte i selve folkestyret?
Han er tydelig på at det finnes andre grep enn å redusere representasjonen dramatisk.
– Vi i Senterpartiet mener makt skal spres, ikke samles. Når systemene blir «slankere», blir ofte avstanden større – og terskelen høyere for at vanlige folk kan delta. Lokaldemokratiet fungerer best når folk kjenner noen som sitter rundt bordet, når det er kort vei til en folkevalgt, og når flere lokalsamfunn og bydeler faktisk har en stemme inne i de organene der sakene behandles.
Vanskelig
Kim Kise (uavhengig/Pensjonistpartiet) uttaler:
– Jeg finner saken om styringstrykket vanskelig å ta stilling til, for faktisk opplever vi i dag til tider minimal saksutredning og saksbehandling og dermed at vi tar beslutninger på sviktende grunnlag. Et eksempel på dette er Melum sykehjem.
– Svar på interpellasjoner kan også være mangelfulle.
Informasjon kan hentes digitalt
Emilie Schäffer (Høyre) har vært med i skienspolitikken i mange år og leder i dag oppvekstutvalget. Hun sier:
– Kommunene har strammere økonomi enn tidligere, samtidig som kravene øker. Det går jo ikke i hop. Vi må derfor bruke mer tid på tjenester og mindre på dobbeltarbeid og tunge rapporteringer.
– Det betyr i praksis at politikere og innbyggere lettere skal kunne hente oppdatert informasjon digitalt – for eksempel økonomi, sykefravær, status på vedtak og høringer – uten at administrasjonen må skrive lange rapporter hver gang.
Hva er egentlig «styringstrykk»?
– «Styringstrykk» brukes ofte om statlige krav mot kommunene, men lokalt styringstrykk handler om summen av rapporteringer, politiske bestillinger, planer, spørsmål og politiske prosesser som beslaglegger administrativ kapasitet.
Uheldig for demokratiet
Eldrerådet har behandlet saken, og dette ble vedtaket:
«En reduksjon i møtefrekvensen i utvalgene vil svekke den politiske styringen og flytte mer myndighet over til administrasjonen. Eldrerådet mener dette er uheldig, fordi det reduserer den demokratiske forankringen av beslutningene og gir færre arenaer for åpen debatt, innsyn og medvirkning.»
Kommunedirektørens presisjon
I saken presiserer kommunedirektøren:
– Kommunedirektøren foreslår på ingen måte å fjerne rapportering til bystyret og utvalg. Rapportering er viktig for å sikre informasjon, internkontroll og politisk styring. Dette handler for kommunedirektøren mer om å fjerne doble rapporteringer, noe rapporteringsvolum og ikke minst innrette en del av rapporteringen på en annen måte enn før, for eksempel gjennom styringssider for automatisert rapportering.