Herold

Det blinker rødt for skolesystemet i Steinkjer, og alarmklokkene har ringt lenge. Når barn helt ned i småtrinnet møter en skolehverdag preget av vold, trusler og stor utrygghet, står skolen overfor en krise som krever umiddelbar handling. I stedet møtes innbyggerne av lokalpolitikere som uttrykker sympati, men som tilsynelatende lider av en beslutningsvegring i møte med krevende strukturelle valg. Resultatet er et system hvor både elever og lærere presses forbi bristepunktet.

Skolesaken har fått oppmerksomhet ved flere anledninger i denne spalten, men det kommer stadig nye opplysninger fra politiske fora som gjør det nødvendig å påpeke den prekære situasjonen nok en gang.

Realitetene iklasserommene er rystende. I løpet av årets tre første måneder ble det meldt inn 168 avvik knyttet til vold og kritisk lav bemanning. Førsteklassinger rapporteres å være redde på skolen. Samtidig går mye av lærernes tid med til brannslukking og konflikthåndtering i stedet for undervisning. Noe som igjen går hardt ut over elever med særskilte behov som ikke får den oppfølgingen de har krav på.

Statsforvalterenunderstreker dette i en ny rapport der Steinkjer-skolen settes i kategorien svak og har gitt tjenesteområdet rød farge. Dette skyldes et tydelig faglig fall til under landsgjennomsnittet, urovekkende høye mobbetall og direkte lovbrudd der fire skoler bryter lærernormen.

Likevel er den politiske og administrative medisinen ytterligere kutt. Rektorene pålegges å kutte fem prosent av de elevrettede årsverkene fra høsten av. Siden skoleåret 2020/21 har Steinkjer-skolen mistet 53 lærerstillinger. Fordi loven krever at lærernormen oppfylles i ordinære klasser, er det den tilrettelagte undervisningen for de aller mest sårbare elevene som tar støyten.

Kjernen iproblemet er at ressurser smøres for tynt utover, og politikerne evner ikke å bli enige om en fremtidig skolestruktur som kan frigjøre sårt trengte midler. Lokalpolitikerne erkjenner selv at de står i en skvis. Arbeiderpartiet peker på at de tapte kampen om å redusere antall barneskoler for å kunne prioritere barn foran bygg. Høyre og Sp argumenterer for henholdsvis sentralisering av ungdomstrinnet for å oppnå kostnadseffektivitet og en sterkere prioritering av fagfolk fremfor mange bygg.

Men mens den politiske debatten drar ut i tid, blør skolesektoren. Foreldrene har, med rette, overlevert et opprop med tydelige krav om flere voksne, et tryggere skolemiljø og reell hjelp til barna som sliter. Deres krav er ikke urimelige, de er helt grunnleggende for en fungerende fellesskole.

Det er på høy tid at sympati fra politikernes side gir seg utslag i konkret handling. Steinkjer kommune kan ikke fortsette å la beslutningsvegring i struktursaker gå på bekostning av barnas trygghet og læring. Det må fattes modige og helhetlige grep som sikrer at pengene havner der de trengs aller mest, nemlig hos elever og lærere i klasserommet.

Noe annet er et svik mot eleven.