Herold

En iherdig dugnadsgjeng har lagt ned hundrevis av timer med motorsag for å gi oss utsikten tilbake langs en av Telemarks mest unike veistrekninger. Nå inviterer de både barnefamilier og bilentusiaster til å oppleve den historiske perlen i helt ny drakt.

– Utgangspunktet var jo at vi skulle åpne utsynet fra Korketrekkeren, eller Svingbrua, forteller Tor Kokkersvold, styremedlem i Langangen historielag.

Sammen med John Lønnebakken, som er leder i historielaget og Gudveig Hagen, og resten av en fast kjerne på rundt seks til ni personer (som på gode dager har talt opp mot 14), har de tilbrakt utallige helger og kvelder med motorsag, traktor og vinsj i det stupbratte terrenget.

Målet? Å vekke til live et av regionens viktigste nasjonale kulturminner.

– Vi startet 29. mars i fjor. Da var det bare tåke og regn, minnes Gudveig.

– Så bare det bare fint vær fram til første uka i juni. Da var vi ferdig, forteller hun.

TAs utsendte møter tre av historielagets medlemmer rett på nedsiden av Korketrekkeren. Her er det veldig fin utsikt over Langangenfjorden og et ypperlig sted for å stoppe opp for en rast langs veien.

Ryddet vegetasjon

– Vi har hogget og ryddet vegetasjon langs hele venstre side av Svingbrua, som den også blir kalt, den gamle post- og kongeveien, og hele skråningen opp mot øvre rasteplass, forklarer de.

Resultatet er slående. Der det før var en tett vegg av skog, kan man nå igjen se fjorden. Målet er også at man skal åpne opp for å se kirken - akkurat slik det opprinnelig var.

Det er ingen tvil om at området har blitt ryddet. Trestubbene er de eneste vitnene på hvor mange trær som har blitt felt i skog og kratt. Tusenvis av blomster fyller enga og danser seg rundt den svingete sveien ned mot Langangen.

– Disse blomstene har kommet fram nå som vi har ryddet det andre, sier Gudveig mens hun bøyer seg ned for å visste TAs utsendte blomstene.

Drivkraft

– Hva er drivkraften deres for å ryddet dette området?

– Noen av oss er født og oppvokst her, mens andre er innflyttere, som virkelig har sett dette som et nasjonalt produkt og et lokalt varemerke for Langangen, sier Kokkersvold.

– Det er jo en nasjonal attraksjon dette her, fastslår Hagen.

Historielaget har et nært samarbeid med Statens vegvesenets museum, Vegmuseet. De har vært på befaring i området og kommer også med informasjonstavler som skal opp her.

Fire tidsepoker med veihistorie

Og siden TA treffer historielaget, er det ikke noen tvil om at historien bak veien må med.

Området rundt Korketrekkeren er ikke en hvilken som helst svingete veistrekning. Dette var i sin tid selve livsnerven og den eneste reelle kommunikasjonslinjen mellom Østlandet og Sørlandet. Historielaget sitter på gamle kart som viser hvordan landskapet gjemmer på hele fire ulike veitraseer og tidsepoker:

De tidlige stiene (Før 1800):Enkle ferdselsårer i terrenget fra tidlig på 1700-tallet.

Post- og kongeveien: Den eldste kjøreveien, som gikk ved den gamle Svingbrua. Her var det ingen fjellskjæringer; man måtte pent følge den naturlige og ekstremt bratte formasjonen i fjellet.

Korketrekkeren og Svingbrua (Gamle riksvei 40): En ingeniørbragd av en veitrasé der man til og med drev med historisk gjenbruk – stein fra den aller eldste veien ble brukt som fundament for den nye.

"Tyskerbrua" (1941):Den opprinnelige svingbrua ble revet i all hast av tyskerne under krigen fordi krigsmateriellet deres ikke kom gjennom. Allerede i 1941 sto dagens betongbru klar.

I tillegg vitner landskapet om gammel isdrift. Oppe i fjellsiden lå det tre-fire isdammer der store isblokker i sin tid ble sendt i renner ned til fjorden for eksport til blant annet England.

Livsfarlig presisjonsarbeid

Å rydde en tilgrodd urskog i fjellsidene i Langangen er imidlertid ingen ufarlig spasertur. Flere steder er det så bratt at det er utfordrende i det hele tatt å stå oppreist med en motorsag.

For å løse dette har historielaget måttet hente inn solid ekspertise og tungt utstyr. Med på laget har de hatt med, Sverre Siljan, som er erfaren tømmerhogger, og en lokal tømmertekniker.

– Vi har hatt tilgjengelig redskap. John har stilt med traktor, en som heter Kjell Heide med traktor og vinsj, og vi har hatt en stor lastebil med kran inne for å få løftet tømmeret opp fra skråningene, forteller dugnadsgjengen. Alt trevirke har deretter blitt fliset opp på stedet.

De retter også en stor takk til gårdseier Anders Kokkersvold, som eier grunnen helt ned til den store steinmuren nedenfor kirken. Han har vært positiv til prosjektet. Drømmen på sikt er å fortsette ryddingen enda lenger opp og helt ned til bunnen av dalen for å maksimere opplevelsen.

Bryllupsbilder og veteranbil-treff

Selv om hest og kjerre for lengst er byttet ut, er veien i dag mer populær enn på lenge. Etter at historielaget åpnet opp utsikten, har området blitt en magnet for opplevelsesreisende.

– Det er folk som kommer hit for å ta bryllupsbilder, for eksempel. Og motorsykkelklubber og veteranbilgjenger som møtes under Langangenbrua, legger konsekvent ruten opp gjennom Korketrekkeren bare for å få den unike kjøreopplevelsen, smiler de.

Det store veispillet

Korketrekkerens framtid er i stor grad knyttet til det pågående arbeidet med den nye E18-pakken. Det pågår store diskusjoner om hvem som skal eie veien framover, og det ligger i kortene at den kan bli kommunal.

I den forbindelse har historielaget en klar beskjed til myndighetene.

– Hvis kommunen overtar, er det ekstremt viktig at de tar ansvaret for søppeltømming på rasteplassene.

Historielaget har allerede sikret et tett og godt samarbeid med Norsk vegmuseum på Hamar, som dekker og produserer splitter nye informasjonstavler til området. Den gamle kilesteinen (sluttesteinen) fra den historiske svingbrua skal også avdukes som en flott minnestein.

Nå gjenstår bare finansieringen av selve rasteplassene. Historielaget har søkt Sparebankstiftelsen og DNB om 50 000–60 000 kroner til to robuste sittegrupper i stein fra et lokalt brudd. Alt annet arbeid har de dekket selv.

– Men det er en klar forutsetning at Nye Veier holder løftet sitt om å legge ny asfalt på rasteplassene etter at de har brukt området som anleggsvei. Vi kan ikke gå inn og bygge nye veier, avslutter den energiske dugnadsgjengen, som nå inviterer både lokalbefolkning og tilreisende til å nyte den historiske perlen i ny, åpen prakt.