Herold

Når en festival vurderes som om den var en fabrikk, så er det mye som går tapt i oversettelsen. Vi må se sammenhenger, og ikke enkelttilfeller.

Debatten rundt underskuddet til Notodden Blues Festival, viser hvor lett det er å blande to helt forskjellige former for økonomi: bedriftsøkonomi og kulturøkonomi.

I mange kommentarer høres det ut som om en festival skal drives etter samme prinsipper som en vanlig vareproduserende bedrift. Som om et festivalregnskap kan leses på samme måte som regnskapet til en butikk, et transportselskap eller en industribedrift. Men kultur- og opplevelsesøkonomi fungerer annerledes. Inntekt og verdiskaping er ikke nødvendigvis en ting av samme sak.

Tradisjonell bedriftsøkonomi handler i stor grad om materiell verdiskaping. Man produserer eller selger noe konkret, måler kostnader opp mot direkte inntekter og vurderer lønnsomhet ut fra virksomhetens eget resultat. Det er en relativt lukket modell i sammenlignet med en festival.

Festivaler opererer i en helt annen virkelighet. De skaper i stor grad immaterielle verdier: identitet, attraktivitet, omdømme, tilhørighet, reiselyst, stolthet og aktivitet i lokalsamfunnet. Ting som ikke kan måles eller kvantifiseres ett sted. En festival er ikke bare en arrangør – den er en motor som setter mange andre deler av samfunnsøkonomien i bevegelse. Mange små prosesser, som bidrar til en større sammenheng.

Når tusenvis av mennesker kommer til Notodden under Notodden Blues Festival, bruker de penger på hotell, restauranter, butikker, transport og tjenester. Og de kommer igjen år etter år. Kanskje noen til og med flytter hit fordi byen oppleves levende og attraktiv. Det skjer ikke ofte, men det har skjedd. Dette er verdier som ikke nødvendigvis vises i festivalens eget regnskap som inntekter.

Derfor er det problematisk når hele diskusjonen reduseres til «overskudd eller underskudd». Uten en grundig ringvirkningsanalyse er det faktisk umulig å si hva en festival er verdt for et lokalsamfunn. Så til dere som plutselig har blitt samfunnsøkonomer over natta. Skal dere snakke om økonomi, bærekraft, rasjonalitet og faglighet med Caps Lock på internett, så kan dere ta dere bryet med å være grundige og ikke fremstille meningene deres som fakta. Det er de ikke. Det er ikke stormannsgalskap å satse på noe. Det er bedre å prøve og feile, enn å ikke prøve i det hele tatt. Jeg er stolt av skaperkraften i byen min. Det er det mange som er. Og den skaperkraften er Notodden Blues Festival et produkt av.

Hvis en festival går med 10 millioner i underskudd, men samtidig skaper millioner i lokal omsetning og langsiktig attraktivitet, er spørsmålet langt mer komplekst enn mange fremstiller det som. Da handler det ikke bare om regnskapsteknisk drift, men om hvilken rolle kultur og opplevelser spiller i samfunnsøkonomien. Så kan man være enig eller uenig i at kultur er et viktig satsningsområde.

Det betyr ikke at festivaler ikke skal drives ansvarlig. Selvfølgelig skal de det. Men debatten blir fattig når man vurderer kulturfeltet utelukkende med verktøy hentet fra tradisjonell forretningsdrift.

Vi må slutte å snakke om festivaler som om de var fabrikker.

Kulturøkonomi handler ikke bare om hva som tjenes inne i organisasjonen, men om hvilke verdier som skapes i samfunnet rundt den.