Herold

For mange vil denne risikoen være så stor at det eneste fornuftige valget er å pensjonere seg – stikk i strid med det politikerne sier de ønsker.

Regjeringen har med brask og bram heist fanen for «arbeidslinja». Budskapet til oss seniorer er ikke til å misforstå: Vi må stå lenger i jobb, bidra med vår kompetanse og sikre vår egen pensjon ved å utsette pensjonsalderen. Den øvre aldersgrensen i staten er hevet til 72 år. Men bak de politiske festtalene skjuler det seg en økonomisk realitet som ligner mest på en felle for de som faktisk følger oppfordringen.

Som snart 70-åring i offentlig sektor har jeg hatt et brennende ønske om å fortsette. Jeg trives, jeg har helse til det, og jeg vil gjerne kombinere arbeid med delvis pensjon. Men så dukker den nakne sannheten opp i de små bokstavene i folketrygdloven.

Sikkerhetsnettet som forsvinner

Visste du at retten til sykepenger i praksis forvitrer jo eldre du blir, for så å forsvinne helt?

Mellom 67 og 70 år: Du har kun rett til sykepenger i opptil 60 dager (ca. tre måneder). Etter fylte 70 år: Retten til sykepenger og egenmelding fra NAV opphører fullstendig.

Dette betyr i klartekst: Hvis staten får det som den vil, og jeg jobber til jeg er 72, står jeg uten økonomisk sikkerhetsnett ved sykdom de siste to årene. Blir jeg influensasyk eller trenger en operasjon etter fylte 70, er beskjeden fra systemet nådeløs: Bruk feriedager, avspaser, eller vær uten lønn.

En logisk brist

Det er en fundamental logisk brist i denne politikken. Hvis samfunnet mener at min arbeidskraft er så verdifull at lovverket endres for at jeg skal stå til 72, må vel de sosiale rettighetene følge med på lasset?

Man kan ikke på den ene siden utvide plikten og muligheten til å arbeide, for så å fjerne forsikringen som beskytter arbeidstakeren. Det skaper et A- og B-lag i arbeidslivet basert utelukkende på fødselsattesten. For mange vil denne risikoen være så stor at det eneste fornuftige valget er å pensjonere seg – stikk i strid med det politikerne sier de ønsker.

Er dette villet politikk?

Jeg mistenker at denne økonomiske fellen er ukjent for de fleste som nå vurderer å stå lenger i jobb. Vi blir bedt om å ta ansvar for samfunnsøkonomien, men må bære hele den personlige risikoen for egen helse selv.

Det er på tide at arbeids- og inkluderingsministeren svarer: Er det meningen at utvidet pensjonsalder skal være en «risikosport» for seniorer? Hvis målet er at vi skal stå lenger i jobb, må trygderettighetene harmoniseres med pensjonsalderen. Alt annet er å føre seniorene bak lyset.