Herold

Hundrevis av norske boligeiere er fanget i statens venterom. Hjemmene deres skal rives for å bygge ny vei og jernbane, men uten penger aner de ikke når gravemaskinene kommer.

Saken oppsummert

• Rundt 60 boligeiere i Ringerike og Hole er berørt av båndlegging for Ringeriksbanen og ny E16, men mangler avklaring om byggestart. • Båndlegging begrenser eiendomsutvikling, skaper usikkerhet og påvirker både boligeiere og kommunal vekst. • Reguleringsplanen for prosjektet ble vedtatt i 2020, men finansiering og byggestart er fortsatt ikke besluttet. • Halvparten av de berørte huseierne har innløst eiendommene sine, mens resten venter på en avgjørelse. • Seniorforsker ved TØI mener politikerne igangsetter for mange prosjekter uten tilstrekkelig finansiering, noe som fører til forsinkelser og frustrasjon. • Regjeringen ønsker å prioritere mindre prosjekter fremover for å sikre gjennomføring og redusere langvarig planlegging.

I Ringerike og Hole lever flere titalls beboere fortsatt i uvisshet om de får bo der de bor i dag. Hjemmene deres skal rives når byggingen av ny firefelts motorvei og Ringeriksbanen starter.

Men når det skjer, vet de ikke.

Eiendommene er båndlagt av staten, og det er begrenset hva de får gjøre av endringer.

Har ventet i mange år

Harald Mælingen (62) har bodd hele livet på hjemplassen som deler hans navn.

På Mælingen utenfor Hønefoss bor Harald Mælingen. Der har 62-åringen bodd i hele sitt liv. Han er én av de mange som venter på en avklaring om Ringeriksbanen og ny E16.

Allerede i 2013 ble huset til 62-åringen taksert. Han fikk mulighet til å selge til staten, men siden det var frivillig, valgte han å bli boende på hjemplassen.

Med store naturområder rundt eiendommen og nærheten til Storelva, har det vært vanskelig å finne noe tilsvarende, synes han.

På denne illustrasjonen fra planlegger og byggherre Nye Veier vises tomta til Harald Mælingen. Vei og bane er planlagt rett over eiendommen hans.

– Jeg vil jo bo her. Og dette er jo hjemmet mitt. Må jeg flytte, så vil jeg ha et sted tilsvarende det jeg har. Og hvor i all verden skal jeg finne det?

Inger Høgmo bodde rett over veien for Harald. Hun og mannen valgte til slutt å innløse eiendommen sin til staten. For to år siden flyttet de selv om de ikke måtte det.

– Det var jo ikke noe jeg ønska meg. Jeg ville gjerne ha bodd her hele livet. Men det blei vanskelig når huset er båndlagt, og du ikke får gjort noe med det. Det blei for tøft.

Akkurat her hvor den lille veistumpen på Mælingen ligger i dag, skal ny firefelts motorvei og Ringeriksbanen med to spor komme.

Satt på vent over hele landet

Rundt 60 huseiere i Ringerike og Hole er berørt av byggeplanene. Også i Bærum gjelder dette noe få boligeiere som ikke vet om huset deres blir rammet. Rundt halvparten av dem har innløst husene og flyttet. Resten venter på en avgjørelse.

Motorveien og jernbanen kommer til å gå tvers over eiendommen og huset til Harald Mælingen.

Båndlegging ved vei- og jernbaneutbygginger:

Definisjon:En juridisk prosess der et område eller eiendom avsettes for fremtidige prosjekter, som jernbane eller veiutvikling.

Formål:Sikrer at områder er tilgjengelige for planlagte prosjekter og beskytter mot uønsket utvikling før endelig planlegging.

Hensynssone: Vedtas ofte sammen med en kommunedelplan for å begrense byggeaktivitet innenfor området inntil videre reguleringsplan foreligger.

Byggebegrensninger:Båndlegging medfører restriksjoner på nybygg, tilbygg, og påbygg, men tillater normalt vedlikehold og oppussing for å opprettholde eiendomsverdi.

Grunnerverv:Gjennomføres i senere faser via kjøpekontakt, avtale om tiltredelse, eller ekspropriasjon der kompensasjon blir fastsatt.

Kilder: Bane NOR og Statens vegvesen

Ringeriksbanen og E16 er langt fra de eneste prosjektene som er satt på vent her i landet. Flere vei- og jernbaneutbygginger er planlagt, men satt på vent.

Verken Statens vegvesen eller Bane Nor har en fullstendig oversikt over hvor store områder eller hvor mange eiendommer som er båndlagt. Men NRK har fått noen eksempler.

– Setter i gang for mange prosjekter

Seniorforsker Askill Halse ved Transportøkonomisk institutt mener politikerne setter i gang for mange samferdselsprosjekter uten tilstrekkelige planer og finansiering.

– Dette resulterer i omkamper og økte kostnader over tid.

– Med en nasjonal transportplan som ofte virker mer som en ønskeliste, skaper det frustrasjon og usikkerhet både for boligeiere og kommuner, sier Halse.

Tror noen planer blir skrinlagt

Han peker på at pengebruk og kostnader øker.

– Så selv om man setter av de pengene man trodde man trengte, vil ikke pengene strekke til, sier forskeren.

Halse tror det er prosjekter som kan bli skrinlagt eller bare delvis gjennomført slik de var tenkt opprinnelig.

– Man kvier seg nok kanskje litt for å ta en endelig beslutning om å legge ting på is og fortsetter heller å planlegge med litt lavere tempo i stedet.

Seks år gammel reguleringsplan

Folk på Ringerike har forholdt seg til Ringeriksbanen og ny E16 i mange år. Allerede på 1990-tallet begynte Stortinget å utrede muligheten for å bygge Ringeriksbanen.

I 2020 ble det besluttet å bygge den firefelts motorveien og Ringeriksbanen sammen for å redusere kostnadene. Reguleringsplanen ble vedtatt, og Nye Veier overtok prosjektet fra Statens vegvesen og Bane Nor.

Men arbeidet stoppet opp da pengene uteble.

Skal bygge vei og bane sammen

Asbjørn Heieraas, prosjektutviklingssjef i selskapet Nye Veier, sier de forstår at det er tungt for huseierne å gå og vente på en beslutning. Også Nye Veier venter på pengene som trengs for å sette i gang.

– Det er nå en gang sånn det norske samfunnet er bygd opp, at vi må regulere. Og så kan det gå tid før man får penger til gjennomføring, sier Heieraas.

Vanlig vedlikehold og oppussing kan gjennomføres. Det vil gjenspeiles i erstatningen ved salg. Men større endringer kan ikke gjøres, ifølge Heieraas.

Dette sier kommunene om ventingen:

Hilde Vollmerhaus (Ap) er ordfører i Ringerike. Dette sier hun om hvordan ventingen påvirker kommunen:

– Det er bra at det planlegges vei og bane. Men den langvarige båndleggingen gjør at også utviklingen i kommunen stopper opp. Investorer lar vente på seg, og den veksten som kommunen har lagt til rette for, uteblir. Områder blir liggende brakk.

– Huseiere blir sittende fast i en uavklart situasjon, uten mulighet til å utvikle eiendommene sine. Samtidig må kommunen styre unna båndlagte områder i sin egen planlegging.

Åge-André Sandum er kommunalsjef i Hole:

– Traséplanen skaper betydelig usikkerhet og gjør det krevende å planlegge utviklingen lokalt. Områder som Vik og Sundvollen er båndlagt. Også områdene ned mot Tyrifjorden blir liggende brakk.

– Kommunen kommer i en skvis mellom dagens behov og fremtidige planer, og jeg frykter at uvissheten kan vare i mange år.

Vil ha flere mindre prosjekter

– Det er krevende for både innbyggere og kommuner når store samferdselsprosjekter som Ringeriksbanen og E16 blir liggende i langvarig planlegging uten en investeringsbeslutning.

Det sier statssekretær Cecilie Knibe Kroglund (Ap) i Samferdselsdepartementet.

– Stortingets prioriteringer og budsjettbegrensninger gjør at prosjektet kan bli ytterligere forsinket, selv om det er lagt inn i nasjonale transportplaner, sier Kroglund.

– Burde politikerne senke ambisjonene slik at ting blir gjennomført?

– Det er veldig gode argumenter. Det så vi da vi la frem den nasjonale transportplanen for fire år siden. Den nye NTP-en skal være mer realistisk og i samsvar med Stortingets årlige bevilgningsnivåer, svarer Kroglund.

For å sikre at prosjektene faktisk blir bygget, vil regjeringen fremover prioritere flere mindre prosjekter, forklarer hun.

Tror ikke planene blir noe av med det første

På Mælingen nyter Harald dagene så lenge han kan. Han er ikke sikker på om planene blir noe av med det første:

– Nå har vi venta såpass mange år at jeg tenker man nok må vente i noen år til.

Tomta til Harald Mælingen strekker seg ned til elva der han liker å se på fuglelivet. Han vet ikke om han klarer å finne et lignende sted å bo.