Herold

For kort tid siden sendte jeg et brev til alle kommunepolitikerne i Hamar med bekymring dersom det gjennomføres at nye Greveløkka skole blir bygget uten tilfluktsrom.

På det tidspunktet var situasjonen at flertallet i formannskapet stemte mot et forslag om å vente med byggestart til tilfluktsrom er tatt inn i byggeplanene, der resultatet ble 8 mot 3 stemmer.

I siste formannskap ble forslaget om å legge tilfluktsrom inn i byggeplanene lagt fram på nytt, og denne gang ble resultatet 6 mot 5 stemmer. Det viser at flere begynner å tenke seg om.

I løpet av mine fire tidligere kommunestyreperioder har det blitt en god del avisinnlegg fra undertegnede, og jeg må bare berømme og takke Hamar Arbeiderblad for deres tålmodighet med meg, og at avisa også denne gangen gjengav brevet mitt i sin helhet.

Jeg har aldri i alle disse årene fått så stor tilbakemelding på et innlegg som denne gangen. Fremmede mennesker, både unge og eldre, stopper meg og takker for innholdet i bekymringsbrevet over alt jeg ferdes - på gata, i butikken, på venterom hos legen og til og med på allsang i kirka! Maken til respons har jeg ikke opplevd.

*Bare en eneste *har gitt meg motsatt melding. Jeg måtte ikke «hause» dette opp slik at de ikke får startet skolebyggingen nå. Dette biter dessverre lite på en 90-åring med krigstraumer som aller første minner i livet, minner som aldri lar seg fjerne.

«Hause opp» - kan det sies når det gjelder trygghet for skolebarna våre? Er det så viktig at et byggevedtak hastegjennomføres, at barnas trygghet skal ofres? Jeg mener at all politisk prestisje må vike i en så viktig sak.

I alle periodene jeg fikk være med i kommunestyret, hadde vi et løpende motto: Barn og unge først. Gjelder ikke dette fortsatt? I dette tilfellet vil elever fra Storhamar skole som har tilfluktsrom i dag bli overført til en skole som ikke har denne tryggheten.

*Om min «opphausing» *av saken er bare å si: Se og hør nyhetene som endrer seg fra dag til dag. Mye har skjedd i verdenssituasjonen siden første vedtak om bygging av ny storskole uten at samtidig bygging av tilfluktsrom var tatt med.

Det blir spennende å se om Hamar kommunes beredskapssjef får taletid i kommunestyremøtet 17. desember, før den endelige avstemmingen skal finne sted.

Det bør i hvert fall foreligge en plan for hva man skal gjøre dersom en krig skulle bryte ut, og 600 barn i tillegg til ansatte står uten sikkerhet når sirenene uler.