Herold

Et USA som bevisst svekker Nato vil over tid tvinge Norge til å revurdere sin militære kobling til EU.

«Hva' gør vi nu lille du»?Spørsmålet ble stilt av det danske bandet Gasolin i sin beskrivelse av et liv levd i motgang. Herset og herjet med inntil hovedpersonen tar mot til seg og ber sjefen om en forklaring. Den avleveres med et hånlig grin: «Du ka' sgu gå fanden i vold».

Det er antakeligslik de små landene i Nato føler seg for tiden. Hva gjør vi nå, spør de både seg selv og sin «sjef». Boss Donald Trump svarer med et hånlig snerr: Dere kan dra fanden i vold.

Så hva gjør vi da?Sitter vi stille i båten og venter på at Trumps presidentskap skal ta slutt? Eller starter vi en mer grunnleggende reorientering av våre sikkerhetspolitiske tilknytninger? Svaret avhenger av vår vurdering av hvor mye Trump har endret USA.

Sverre Jervell eren av våre mest erfarne diplomater. Han var en nær medarbeider til Thorvald Stoltenberg under hans utforming av barentssamarbeidet. Jervell bor nå i Berlin og i Klassekampen beskriver han en «påfallende ulikhet» i hvordan forholdet mellom USA og Europa omtales der og i Norge.

Mens vi her hjemme gjerne ser på Trump som en forbigående «politiske forkjølelse», er den tyske analysen at «Det gamle USA» neppe noen gang kommer tilbake. I løpet av et par år vil USAs stå for under 50 prosent av Natos militære slagkraft, en kraftig nedgang i forhold til nå.

STEIN SNEVE, bio

USA har alleredestartet prosessen. Antall amerikanske soldater i Tyskland skal kuttes med 5.000 og en planlagt utplasseringen av Tomahawk-missiler skrinlegges. Svaret fra forsvarsminister Boris Pistorius er at dette var ventet, og at Europa må påta seg mer ansvar for egen sikkerhet.

Tysklands geografiske plassering gir landet en nøkkelrolle i forhold til USAs tilstedeværelse i Europa. Dette påvirker derfor også Norge, men vår situasjon er ikke fullt så utsatt. Også det handler om geografisk plassering; det gjør oss unikt plassert i forhold til å holde øye med atomubåtene på Kola. USA er avhengig av til enhver tid å vite hvor ubåten befinner seg.

Det skjer gjennomen serie etterretningsinstallasjoner i Nord-Norge, som USA vil forsvare for enhver pris. Denne tosidige avhengigheten eksisterer uavhengig av Nato.

Nylig besøkteNatos øverste militære leder, den amerikanske generalen Alexus G. Grynkewich Bodø. I en pressemelding skriver han: Norge har en unik geografisk og strategisk posisjon og vi kunne ikke gjort jobben vår uten norsk støtte. Det var Trump som nominerte Grynkewich og han anses som fagmilitært sterk og en vanlig, ukontroversiell offiser.

Overfor AN beskrevnylig utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) da også Grynkewich som en «meget klok mann». Han sa videre at et militære samarbeidet, og samarbeidet mellom våre etterretningstjenester, er gullstandarden i vårt forhold til USA. Det ønsker vi å ta vare på.

Selv om Norgeantakelig ikke står i første rekke når Trump vurderer nye straffetiltak mot Nato-landene betyr ikke det at det å sitte stille i båten er en bærekraftig strategi. Et USA som bevisst svekker Nato vil over tid stille oss overfor samme utfordring som de andre Nato-medlemmene; i beste fall finne supplementer til USA, i verste fall alternativer.

Pr. nå innebærer det en styrking av Natos europeiske del. Det vil kreve penger og en økt egenproduksjon av forsvarsmateriell, men det blir antakelig ikke det største problemet. Ifølge Davide Genini ved Dublin City University, en av verdens ledende eksperter på EUs lovverk er hovedproblemet å bli enige om en felles ledelse av et «europeisk» Nato.

Der vil neppeNorge spille noen sentral rolle, men det betyr ikke at vi har råd til å stille oss utenfor en økende, europeisk integrering innad i Nato. Nyvalgt leder for Stortingets utenriks- og forsvarskomité Peter Frølich (H) sier det slik til Aftenposten: – Det er bare ett svar på de utfordringene Trump skaper: Sterkere europeisk avskrekking. Punktum.

I et intervjumed danske BT sier tidligere statsminister og NATO-generalsekretær Anders Fogh Rasmussen at Europa er nødt til å vise Trump-administrasjonen at "den frie verden saktens kan klare sig selv". Han foreslår opprettelsen av en ny allianse Democracy 7 (D7) med Canada, Storbritannien, Australia, New Zealand, Sydkorea, Japan og EU.

Det er altsåstor bevegelse på dette området og det som da kan bli et problem er Norges manglende EU-medlemskap. Eter at Kypros nylig ble rammet av en iransk drone har EU-lederne startet diskusjonen rundt en slags «Artikkel 5» for EU også. Dette er paragrafen i Nato-traktaten som sier at et angrep på ett land, er et angrep på alle landene i alliansen.

Det legges opptil at EU skal avholde egne militærøvelser der iverksettelsen av en slik paragraf studeres. Både hvordan den vil fungere om et EU-land utenfor Nato angripes og hvordan en eventuelle EU-artikkel 5 vil samhandle med Natos Artikkel 5 dersom et EU-land i Nato angripes.

I en slik situasjon risikerer Norge å havne i en skvis mellom et USA som ikke lenger står fast ved Artikkel 5 og et EU som skaper sin egen, men der vi ikke er med. Løsningen er ikke nødvendigvis et EU-medlemskap, men som et lite land trenger vi uansett å revurdere vår militære kobling til EU. Hvis ikke risikere vi at både USA og EU sier: «Dere ka' sgu gå fanden i vold».