Herold

Innlandet er landets geografisk største fylke, med lange avstander, sterke bygdesamfunn og den lengste grensen mot Sverige. Samtidig viser statistikk fra SSB at unge mellom 18 og 24 år er blant dem som opplever lavest tilfredshet med livet, og over 23 prosent oppgir at de føler seg ensomme.

Det bør bekymre oss.

Beredskap handler ikke bare om forsvar, ROS-analyser og kriseplaner. Det handler også om digital sikkerhet, matberedskap, helseberedskap og robuste lokalsamfunn. Å være robust handler om evnen til å stå imot – og om evnen til å stå i det over tid. Et robust samfunn avhenger av mennesker, tillit og fellesskap. Derfor mener jeg at den viktigste beredskapen vi har, er innbyggerne våre og de små lokalsamfunnene rundt om i hele Innlandet.

Krigen i Ukraina har vist oss hvor avgjørende frivilligheten er når samfunnet settes under press. Frivilligheten er limet i både by og bygd. Lag, foreninger og organisasjoner skaper møteplasser, bygger relasjoner og sørger for at folk stiller opp for hverandre. I en krise er det ofte de som kjenner lokalsamfunnet best, som vet hvor behovene er størst og som kan handle raskest.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i, bekymrer meg. Det bekymrer meg enda mer at de som skal bygge fremtiden og forsvare landet, er blant dem som sliter mest. Statistikken viser at unge mellom 18 og 24 år er de som føler seg mest ensomme på landsbasis. Da må vi tørre å stille spørsmålet: Hvordan bygger vi et robust samfunn dersom stadig flere unge føler seg alene? Tall fra Helsedirektoratet viser også at barn og unge som trenger psykisk helsehjelp fortsatt må vente opp mot 72 dager (52 dager i Innlandet). Vi kan ikke sette barns psykiske helse på «pause». Tidlig hjelp, nærhet til tjenester og sterke fellesskap er avgjørende for å forebygge utenforskap og psykiske plager. Når unge faller utenfor fellesskapet, svekkes også samfunnets robusthet og beredskap. Derfor er satsing på ungdom, psykisk helse, møteplasser og frivillighet også en investering i trygghet og samfunnssikkerhet.

Innlandet er samtidig Norges viktigste matfylke. Vi produserer store deler av maten landet trenger, men er sårbare gjennom avhengighet av importvarer til produksjon. Samtidig er rekrutteringen til jordbruk utfordrende, og gjennomsnittsalderen blant bønder ligger fortsatt høyt. Skal vi styrke matberedskapen, må vi også gjøre det mulig for flere unge å satse på jordbruk og matproduksjon i hele Innlandet. Senterpartiet har lenge vært tydelige på at matproduksjon, selvforsyning og levende lokalsamfunn er en del av Norges totalberedskap. Norsk matproduksjon handler også om trygghet og nasjonal sikkerhet. Vi trenger også lokale beredskapslagre. I et fylke med lange avstander kan stengte veier, ekstremvær eller bortfall av strøm og kommunikasjon få store konsekvenser. Lokale lagre av mat, medisiner og nødvendig utstyr kan bli avgjørende i de første kritiske dagene av en krise.

Derfor engasjerer jeg meg i Senterpartiet. Robuste lokalsamfunn skaper tilhørighet, tillit og handlekraft når samfunnet settes under press.

For Lillehammer kommune handler dette om hvilken retning vi ønsker å utvikle samfunnet vårt i. Skal vi bygge et robust samfunn, må vi investere i lokalsamfunnene, nærhet til tjenester, frivillighet, trygg matproduksjon og i de unge. For Senterpartiet i Lillehammer er beredskap derfor en prioritert sak inn mot kommunevalget i 2027.

Evner vi ikke å være robuste i hverdagen, vil det bli vår største svakhet i kriser.