Herold

Det tok tid å få på plass det nye sykehuset. Kanskje 30 år, pluss byggetid. Men det var verdt det.

For de som var usikre på om Brakerøya er rett plass, kan vel denne tvilen nå legge seg: Strategisk riktig, tett på jernbane, veianlegg og kanskje ferge hvis det vil seg slik.

I tillegg synes plasseringen også å ligge nær tyngdepunktet av befolkningsmengden sykehuset er satt til å betjene.

Og hvilken tomt!Med ryggen mot trafikk og støy, etter hvert godt skjermet av de nye høyhusene i Helseparken, vender bebyggelsen seg mot syd, hvor landskapet åpner seg mot elv og fjord og hvor, i myke vårkvelder, fyret der ute på Sandtangen dovent blunker, «med sitt øye halvt på klem», som Jens Gunderssen skrev.

Nyoperert: – Snart på beina igjen

Det er her vi finner sykehusparken, hvis det er det den skal hete. Åpen og tilgjengelig. Jeg har funnet mitt revir her, i likhet med mange andre. Veldig mange. Og det er fint.

En park, svakthellende mot Fjordparkens gangveier, med mykt terreng i bølgende former, gjennomskåret av gruslagte gangveier i rød drammensgranitt.

Det er nå, i mai, vi aner hva vi har i vente. Endelig er arbeidene unnagjort. Gjerdene er fjernet og vi kan nysgjerrig følge veksten som villig skyter fram, litt mer fra den ene dagen til den neste.

Og hva har vi ikke fått! 122.000 kvadratmetere med veier, plasser og grøntanlegg. 155 trær, 23000 busker, 12000 stauder, plener, grasbakker og blomsterenger.

I tillegg; natursteindekker, asfalt, belegningsstein og kantstein, teknisk infrastruktur under det hele og smarte små bokser gjemt i fasaden, hvor tappekraner for vannslanger er plassert.

Og apropos vann: Ikke én søledam plasket jeg ut i, på noen av de store flatene jeg trasket over, en ruskete regnværsdag forleden, noe som vitner om høy kvalitet på både prosjektering og utførelse.

Det er landskapsarkitektene i Link Landskap som har designet anlegget, med variert beplantning og materialbruk, hvor harde og myke flater griper i hverandre i vakre, bølgende former.

Her er lukkede, intime «gårdsrom» med høy detaljeringsgrad, i kontrast til det åpne og gresskledde bakkelandskapet utenfor. Skarpe tilhugde steinblokker i samspill med myke rullesteinsfelt, er godt fundamentert og uten skade etter en barsk isvinter, så langt jeg kan se.

Området er rikelig møblert med krakker, bord og benker som, når sommeren etter hvert får overtaket, antagelig kommer til å bli flittig brukt.

Barna er heller ikke glemt. Et skulpturelt utformet klatrestativ er sentralt plassert på terrassen i front. Her er det rom for alle, både pasienter, pårørende og allmennheten ellers.

Ni av ti vil ha ferje i Drammen: – Tar folk ut av bilen

Arbeidet er utførtav Agaia landskap, nytt navn på et velkjent lokalt firma, betegnende oppkalt etter Gaia, «jordens gudinne», fra den greske mytologien, hvor, foreldreløs som hun var, oppstod direkte fra Kaos og satt til å dyrke jorden.

Og hun kanvære stolt av jobben som er gjort på Brakerøya! Både sist høst, og i hele våres har en aktiv flokk av Agaias medarbeidere, i fargerike kjeledresser, vært i aktivitet.

Med maskiner, valser, hakker, spader, raker og river og svulmende vannslanger har de tasset rundt med lure smil og omsorgsfulle miner, vennlig svart på spørsmål, mens de med vaktsomme blikk har scannet området.

Her er det mye liv som skal tas vare på. Og de skal skjøtte det i tre år til før Vestre Viken må mobilisere egne tropper.

172 millioner kroner har anlegget kostet!

Dyrt? Nei! Detteer en helsebringende investering for oss alle som tar det i bruk, de neste hundre år.

Uten krav omresept vil en daglig dose vandring i parken gi styrket helse, bedre immunforsvar (egen diagnose) og mindre sjanse til å havne innenfor sykehusveggene, før tiden.

Skjønt bivirkninger kommer vi ikke utenom: friskere pust, lettere gange, bedre humør og mer matlyst er blitt en del av min «epikrise».

Og siden mai kan være lunefull. Når milde drag fra fjorden fort feies vekk av sur vind og regnskurer ut Bragernesløpet, flakker blikket mitt mot sykehusets blanke speilglassfasade, hvor kafeteriaen frister med lun belysning, hyggelig atmosfære og vennlige mennesker.

Hva jeg spiste?

Biff Stroganoff.