Herold

Russisk opposisjonstopp tar til orde for utskjelt grep mot hjemlandets eliter. - Glad for at han løfter det fram, sier verdensledende ekspert.

- Vladimir Putin er ikke rasjonell. Krigen hans har ingen økonomiske mål. Jeg ville heller flyttet fokuset til det som skjer i Russland, sier den russiske, eksilerte opposisjonspolitikeren og antikrigsaktivisten Andrej Pivovarov til Dagbladet.

Fra eksil i Berlin tar han nå til orde for et kontroversielt grep i Vesten: Lette sanksjonene mot enkelte i den russiske eliten.

- Jeg ville forsøkt å skape splittelse i elitene ved å uforventet fjerne enkeltgrupper og personer fra sanksjonslistene. Ikke fordi de er gode mennesker, men fordi de ikke har støttet invasjonen, eller ikke tjener på krigen direkte, sier Pivovarov.

- Dette ville kunne igangsette en diskusjon i de russiske elitene. På den ene siden kan det tvinge disse menneskene til aktivt å gå ut og støtte krigen. Men på en annen side kan det vise elitene at det finnes et alternativ til å samle seg bak Putin, sier Pivovarov.

Forventer blandede reaksjoner

Spesifikt tar han til orde for å lette sanksjonene for personer og mellomstore bedrifter som verken direkte eller indirekte er statsaffiliert - ikke oligarker med store politiske interesser.

- De aller største virksomhetene i Russland er ofte tilknyttet staten allerede, men det finnes store pengesummer og mange folk i mellomstore virksomheter som produksjon, foredling, detaljhandel og banksektoren, sier Pivovarov.

- Hvordan skal man unngå at dette gir Kreml mellomledd de kan bruke til å omgå sanksjoner?

- Det er en risiko her. Man må ha pålitelig kontroll over hvem som kan fjernes fra sanksjonslistene og på hvilket grunnlag, hvilken reell rolle de har i systemet og hvilke forbindelser de har til krigen. Man kan også kreve direkte økonomisk støtte - enten til Europas sikkerhet eller Ukrainas forsvarsevne, for å stenge veien tilbake for dem, sier Pivovarov.

Han forventer blandede reaksjoner på utspillet.

Og hvis det er én ting som gjør at russiske opposisjonspolitikere får kjeft, er det nettopp utspill om sanksjoner og russiske forhold.

Årelange fengselsdommer

Da Pivovarov i 2024 ble flyttet fra cella si i en russisk straffekoloni, plassert på et fly og plutselig fant seg selv som fri mann i Vesten, skulle det bare ta timer før han fikk smake på en av de største motsetningene mellom den russiske antikrigsopposisjonen og det ukrainske og vestlige ordskiftet.

1. august 2024 sitter tre slitne, russiske menn foran et rom fullt av journalister i Berlin. Ingen av dem har sovet noe særlig. De har knapt rukket å få på seg reine klær, langt mindre områ seg ordentlig.

«Kledd som uteliggere», har Pivovarov beskrevet til Dagbladet.

Andrej Pivovarov, Vladimir Kara-Murza og Ilja Jasjin har på dette tidspunktet nettopp blitt frigitt i den største fangeutvekslingen i moderne tid.

Et døgn før satt alle tre fengslet i Vladimir Putins straffekolonier, på årelange dommer for sitt politiske virke. Jasjin og Kara-Murza ble i 2022 og 2023 dømt til henholdsvis 8,5 og 25 års fengsel for sin motstand mot krigen i Ukraina.

Sistnevnte er den strengeste politisk motiverte domfellelsen siden Stalins tid.

Fått kjeft

I et større intervju med Dagbladet har Andrej Pivovarov beskrevet hvordan de tre fikk ideen om å møte pressen.

Under frokosten etter en søvnløs natt fikk de med seg at Tysklands forbundskansler Olaf Scholz, som natta før hadde tatt de tre imot på flyplassen, fikk kritikk.

- Vi bestemte oss der og da for å holde en pressekonferanse for å hjelpe ham, har Pivovarov sagt.

Et massivt pressekorps møtte de tre noen timer seinere. Publikummet de ville nå med sine budskap var russere i Russland. Men fra Vesten - og Ukraina - var reaksjonene krasse.

Vladimir Kara-Murzas uttalelser om at sanksjoner urettmessig rammet vanlige russere fikk mange, spesielt fra ukrainsk hold, til å steile.

Flere i den russiske eksilopposisjonen har i flere omganger tatt til orde for å enten lette eller endre enkelte av sanksjonene som er innført etter 2022.

Selv om de samme personene er sterkt kritiske til både krigen i Ukraina og Putin, har de fått svært mye kjeft.

- Når vi snakker med eksperter bak lukkede dører, nikker de i enighet. Til og med politikere gjør det. Men de kan ikke si seg enige med oss i offentligheten, sier Pivovarov til Dagbladet.

- Offentligheten i deres egne hjemland vil ikke akseptere det. Det er for politisk kostbart å risikere opinionen, tror han.

- Gir propagandistene argumenter

En av verdens fremste Russland-eksperter, den britiske historikeren Mark Galeotti, ønsker utspillet velkommen.

- Jeg er glad for at Pivovarov løfter dette fram i den bredere offentlige samtalen igjen, sier Galeotti til Dagbladet.

Han mener at enkelte lettelser av sanksjonene - spesielt de som rammer vanlige folk, framfor politikere, oligarker og krigsprofitører - gir mening.

- Putin rettferdiggjør krigen ikke bare som en krig mot Ukraina, men også som en stedfortrederkrig mot et russfobisk Vesten som vil ydmyke Russland. Enten det er ukloke uttalelser fra vestlige politikere, eller sanksjoner som rammer vanlige russere, gir vi propagandistene argumenter, sier Galeotti.

Sanksjoner mot bankvesenet og helseprodukter er blant de som rammer bredest i landet.

Han drar fram et eksempel fra sin egen krets i Russland - et land han ble bannlyst fra å reise tilbake til like etter fullskalainvasjonen i 2022.

- Jeg kjenner en person som er svært negativ til Putin, og har blitt arrestert flere ganger. Men da medisinene datteren hans trengte ble vanskelige å få tak i, klandret også han Vesten, sier Galeotti.

- Blir deprimert

Han er svært kritisk til den verste motbøren folk som Kara-Murza har møtt.

- Jeg blir deprimert av det. Kara-Murza og folk som ham har betalt prisen. Hvis du har blitt forgiftet og kastet i fengsel, har du fortjent retten til å ha meninger, sier Galeotti.

Han kaller mye av den krasseste motstanden dydsposering.

- Det viser at det er en debatt folk ikke er klare til å ta. Folk sier de er imot russisk imperialisme. Men det er mulig å både være mot russisk imperialisme, og å samtidig være klokere rundt det, sier han.

Galeotti er imidlertid ikke overbevist om at sanksjonslette mot enkeltgrupper akkurat nå vil ha en stor effekt hva gjelder å skape splid i Kreml.

- Det riktige tidspunktet å gjøre dette ville vært starten av krigen, da folk hadde rom til å manøvrere, sier Galeotti.

- Interessant spørsmål

Harvard-professor Oleg Itskhoki er blant verdens ledende eksperter på russisk økonomi.

Han har i flere intervjuer med Dagbladet uttalt at Vesten kunne stanset Putins krigføring og spart seg milliarder av euro i økonomiske konsekvenser ved å sanksjonere olje og gass med en gang fullskalainvasjonen startet.

Han er ikke automatisk negativ til idéen om å lette visse sanksjoner.

- Det er et interessant spørsmål, sier Itskhoki til Dagbladet.

- Alt som får Vladimir Putin til å se svak ut, er bra. Om noe kan skape splid mellom det russiske samfunnet og Putin og hans innerste, lojale krets, er det en god grunn til å gjøre det, sier han videre.

Han mener i utgangspunktet man tvert imot bør styrke sanksjonene nå. Putin ser svakere ut nå, påpeker han - både økonomisk og militært - enn på lenge. Sanksjoner som kan svekke ham ytterligere, vil bidra til en bedre slutt på krigen.

- Hvis det fantes en måte å lette sanksjoner mot personer som vil desertere, ta med pengene sine ut av Russland, og bruke dem i aktiv opposisjon, ville det vært effektivt. Men det er ekstremt vanskelig å gjøre, sier Itskhoki.