Herold

OL i 1994 fremskyndet planer om ny vei fra Lillehammer til Gausdal. Denne veien ble bygd tidlig på 1990-tallet, litt påvirket av ambisjonene om et miljøvennlig OL. En miljøvennlig tilpasning av denne veien var å legge den utenom nedre del av Vesle-Gausa slik at mye av flommarkskogen her ble ivaretatt. Store negative økologiske effekter og store naturtap ble likevel resultatet. Brua over Lågen ved Sundgaarden måtte legges i en sving og fordyret nok vegen en del. Men når planleggingen kom til kryssing av Vesle-Gausa – der rundkjøringen ligger i dag – tok nok OL-rusen eller OL-feberen over. Først ble fortausbrua over Vesle-Gausa bygd med samme lengde som den eksisterende brua. En genial tanke dukket opp. Hva om vi kutter ut bru under veien både til Fåberg og Gausdal? Ingen hadde hørt noe om flomproblemer av betydning i denne delen av kommunen. Badeplassen som hadde vært et paradis for lokalbefolkningen i flere generasjoner, var det knapt noen som tenkte på. Noen protesterte med sivil ulydighet mot økt flomfare på jordene oppover, men hva i all verden betydde det med OL like rundt hjørnet? Her lå det kanskje muligheter til å spare store beløp. Alt syntes å være en suksess for den kreative ingeniørkunsten etter at asfalten var lagt og bilene kunne rulle over et tørrlagt elveløp. Man risikerer ikke å få noen regninger for å ødelegge natur – det er gratis. Regningene har en lei tendens til å dukke opp i en eller annen form senere, men da er det gjerne slik at andre må betale. Det er jo nettopp det som er det finurlige med hele greia.

Det er innlysende at å stenge igjen et betydelig sideløp i ei elv ikke er særlig lurt med tanke på flomfare. Selv en gjennomsnitts 6-åring med erfaring fra lek med issørpe-demninger i vårløsningen, skjønner det. Når hovedløpet går gjennom et innsnevret elveløp under Blåbrua og i tillegg møter «veggen» i form av en flomstor Lågen, må det gå galt. Lågen demmer opp Gausa og når flomventilen Vesle-Gausa er stengt, fører det til en oppstuving av Gausa med flomnivåer av helt nye dimensjoner som resultat. Allerede første høsten mens veien var under bygging, så vi vann inn på ytre bane på Jorekstad. Dette etter et middels høstvær. Senere har dette nærmest vært et årlig fenomen, den eldre del av befolkningen sa «det måtte gå slik».

Analyser av vannføring i både Gausa og Lågen viser tydelig at avstengingen av Vesle-Gausa har vært av vesentlig betydning for de store og gjentakende flomskadene etter 1992. Spesielt når vannføringen i Lågen og oppdemningseffekten av Gausa var stor, fungerte Vesle-Gausa som en effektiv flomventil.

Etter at Vesle-Gausa ble avstengt, har flom i Lågen forårsaket storflom bl.a. på Jorekstad selv om vannføringen i Gausa var liten. Det er mindre kjent hvordan situasjonen var når bare vannføringen i Gausa var stor. Imidlertid fikk vi en dokumentasjon på et slikt bilde gjennom Roppaflommen 17. mai 1976. Data herfra har gått under radaren siden vannføring fra denne tiden har vært oppgitt i døgnverdier.

Roppaflommen gikk for det meste over i løpet av et tredels døgn og ga dermed ikke noe representativt mål for størrelsen på flommen angitt i døgnverdi. Ved å gå nærmere inn i dokumentasjonen som foreligger om Roppaflommen, finner en at vannføringen ved NVEs målestasjon Aulestad var 650 m3/s. Det er rimelig å anta at vannføringen nederst i Gausa hadde flatet noe ut, kanskje til rundt 600 m3/s. Dette er en ekstremt stor vannføring og en av de største som er målt i Gausa. En slik flom ville i dag ført til storflom med oversvømmelse av fotballbanen som altså ble hevet en meter i 1983. Hvordan gikk det 17. mai 1976?

Undertegnede (Helge) møtte opp ved Vesle-Gausa for å bivåne flommen som kom veltende med masser av drivende trær, materialer fra bygninger mm. Alt som kom drivende bare forsvant med det grumsete vannet i en fart som minnet om et stryk ut over en demning.

Med en matematisk fordeling av vannføring i Vesle-Gausa med bruåpning på 15 meter mot 40 m bruåpning for hovedløpet, gir det en vannføring på 164 m3/s. Naturgitte forhold tilsier at Vesle-Gausa må drenere bedre enn hovedløpet. Dermed er det grunn til å regne med at vannføringen i Vesle-Gausa kunne vært rundt 200 m3/s.

Lite ante vi om at denne elva skulle avsnøres 16 år senere. Hvis vi skulle blitt fortalt at tunge samfunnsaktører 49 år senere skulle konkludere med at denne elva ikke drenerte godt, ville vi betraktet det som en vits. Vannet truet ikke brua siden det var god avstand opp til bruelementene. Med tanke på flommen «Hans» var det fortsatt god plass igjen til enda større vannføring. Men hvor høyt gikk vannet på Jorekstad?

Her sto undertegnede (Terje) og observerte vannet som kom overraskende nært Jorekstad. Dette hadde vi naturligvis aldri opplevd tidligere. Det stoppet opp bak Bobla (håndballhallen), en halv meter under nivået på fotballbanen som den gangen lå en meter lavere enn dagens fotballbane.

Dette gir et ugjenkallelig bevis på Vesle-Gausas dreneringseffektivitet. Ikke overraskende for oss som gang på gang hadde sett Vesle-Gausa stor og skummel og av den grunn var et forbudt område for barn. Imidlertid er det svært overraskende, for ikke å si oppsiktsvekkende når Nye Veier/Norconsult i sin rapport om fullskala restaurering av Gausadeltaet konkluderer med at Vesle-Gausa drenerer dårlig og ikke har noen betydning for å redusere flom. Modelleringer, avhengig av hva som puttes inn modellen, er tydeligvis mer å stole på enn de faktiske forholdene og den omfattende historiske dokumentasjonen som foreligger for Vesle-Gausa og nærområdet.

Utvalget, som utarbeidet rapporten «Regional plan for Gudbrandsdalslågen med sidevassdrag» i 2016, la fram planer om en flere kilometer lang flomvoll mellom jordene og Gausa oppover fra Jorekstad for å imøtekomme de siste årenes store oversvømmelser. Dessverre hadde ikke utvalget noe kjennskap til at nedre del av Vesle-Gausa noen gang hadde eksistert.

Med den kunnskapen ville den opplagte løsningen vært en full gjenåpning av Vesle-Gausa ved rundkjøringen. Ved å fjerne proppen her, vil flomtoppene oppstrøms bli redusert med 1,5 – 2 meter. Utvalgets plan med flomvoller blir som å skrive ut feil medisin på grunnlag av feil diagnose. Det eneste fornuftige vil være å vurdere eventuelle flomsikringstiltak etter at Vesle-Gausa er gjenåpnet, for så å bygge på de erfaringene det gir. Sånn sett kan flere titalls millioner spares.

En gjenåpning av Vesle-Gausa vil være et flomsikringstiltak som garantert vil gi store effekter. En gjenåpning av Vesle-Gausa vil også være en avgjørende forutsetning for at fullskala restaurering av Gausadeltaet skal kunne realiseres. At Vesle-Gausa ikke har noen betydning for flomsituasjonen, er direkte villedende. Det var helt opplagt en tabbe å stenge flomventilen Vesle-Gausa med rundkjøringen ved Jorekstad. Det vil være en enda større tabbe å ikke gå for en gjenåpning i dagens situasjon der spørsmålet om fullskala restaurering av Gausadeltaet skal avgjøres. Regjeringen kan bare ikke annet enn å gå for en videre utredning av spørsmålet. Noe annet vil være å ta en avgjørelse på et åpenbart feil grunnlag.