Herold

Etter Vladimir Putins besøk til Kina har Russland og Kina blitt enige om å styrke det militære samarbeidet.

Oppsummering 'Kort oppsummert'

Etter Vladimir Putins storslåtte Kina-besøk feirer russiske statsmedier signeringen av 40 bilaterale avtaler. Felleserklæringen, som ble publisert på Kremls offisielle nettsider varsler blant annet tettere militært samarbeid om kunstig intelligens brukt til militære formål, såkalte «drapsroboter».

Men bak de fagre ordene skjuler det seg begrensninger, uløste konflikter og et dundrende økonomisk nederlag på gassfronten, mener Russlandsforsker Jakub Godzimirski.

Kina er en strategisk utfordrer for Russland

– Det er mye enklere å få skrevet under en intensjonsavtale enn å få det implementert, sier Godzimirski til Nettavisen.

Han sier at Russland og Kina både har overlappende interesser, samtidig som de har en rekke potensielle konflikter.

– For en tid tilbake ble det lekket et FSB-dokument som beskrev Kina som en mulig strategisk utfordring. Man har også hatt militære øvelser hvor man simulerer Kina som en angripende motpart, sier han.

Russlands store gass-nederlag i Kina

Selv om Moskva prøver å fremstille besøket som en ubetinget suksess, glimret den aller viktigste avtalen for Russlands økonomi med sitt fravær. Kina og Russland klarte nemlig ikke å bli enige om gassrørledningen «Power of Siberia 2».

Denne rørledningen har vært diskutert i årevis, og er viktig for Russland. Landet har et enormt overskudd av gass som de ikke får solgt etter at de først strupet gassalget til Europa høsten 2021, før Europa etterhvert sluttet å kjøpe russisk gass etter fullskalainvasjonen av Ukraina i februar 2022.

Ifølge Godzimirski er det spesielt to punkter som gjør det vanskelig for Kina og Russland å bli enige: Hvem som skal finansiere hva i prosjektet, og hvilken pris Russland skal få for gassen.

I dag har Russland omtrent 150 milliarder kubikkmeter gass som de ikke får solgt. Den nye gassrørledningen ville bare klart å frakte 50 milliarder kubikkmeter.

– Så selv med den nye ledningen ville Russland fortsatt ha en overproduksjon på 100 milliarder kubikkmeter gass som de ikke kan plassere andre steder enn på det hjemlige markedet, forklarer forskeren.

Dette hjemlige markedet er altfor lite til at det kompenserer for bortfallet av Europa, selv hvis «Power of Siberia 2» blir bygd.

Putins indre krets: Misnøye og krangler

Kina presser Russland

– Kineserne er fullt på det rene med at de kan bruke denne situasjonen til å presse russerne for å få bedre rammevilkår, sier Godzimirski.

I tillegg trekker Godzimirski fram at Putins bruk av energileveranser som et pressmiddel mot Europa, kan gjøre kineserne lunkne til å gjøre seg for avhengige av russisk energi.

At rørledningen ikke ble signert nå, beskriver Godzimirski som et strategisk problem og et nederlag for Russland.

– Én måte å se det på er at det er et nederlag for Putin, ettersom man hadde det så høyt på den bilaterale dagsordenen. Men samtidig kan man snu på det og si at Putin viser at han ikke er villig til å selge seg billig til Kina. Da kan han fremstilles på hjemmebane som en ansvarlig statsleder som ivaretar landets økonomiske interesser, forklarer Russlandsforskeren.

Vil utfordre Elon Musks Starlink-monopol

I kommunikeet fra Kreml kommer det også fram at Kina og Russland vil samarbeide om å utvikle satelittinternett. Dette vil i så fall bli en direkte utfordrer til Starlink, et selskap eid og kontrollert av Elon Musk.

Starlink har spilt en avgjørende rolle i krigen i Ukraina. Etter at Russland mistet tilgangen til systemet i februar i år, har krigføringen blitt svært vanskelig for Vladimir Putin og hans soldater. Ukraina har tatt tilbake en stor slump territorium tidligere okkupert av Russland, samtidig som den russiske framgangen går saktere enn på lenge.

I tillegg til militær nytteverdi, mener Godzimirski det har åpenbare fordeler for de to diktaturene.

– Både Kina og Russland er opptatt av å få kontroll over informasjonsflyten i sine land. Det betyr at internett og kontroll på hva folk har tilgang til er noe de vil prioritere, mener han.

Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=93466

Skulle intensjonsavtalen følges opp med konkret samarbeid og utvikling, mener Russlandsforskeren at det i så fall vil skje på kinesiske premisser.

– Det er de som sitter på det meste av den nødvendige teknologien. Hadde jeg vært statsleder i Moskva ville jeg fryktet en for tett relasjon med Kina mer enn en tett relasjon med Vest-Europa, advarer Godzimirski.

Kreml ser nemlig på Vest-Europa som en nedadgående makt på kanten av sammenbrudd.

– Man kan knapt forestille seg at vestlige ledere skulle invadere Russland. Kina har derimot både evnen og kanskje også viljen til å bruke andre virkemidler, hvis de skulle se seg tjent med det, sier han.

Kina vil samarbeide med Russlands svar på Nato

Felleserklæringen fra Kreml åpner også for et tettere formelt samarbeid mellom Kina og Den kollektive sikkerhetspakten (CSTO) – alliansen som ofte omtales som Russlands svar på Nato.

Heller ikke dette tror Godzimirski vil utgjøre noen stor forskjell på slagmarken.

– De har allerede en sikkerhetspolitisk organisasjon de kan bruke for å styrke samarbeidet, nemlig Shanghai Cooperation Organisation. CSTO anses for å være veldig lite effektiv, og anklages blant annet for ikke å ha oppfylt forpliktelsene sine overfor Armenia under krigen deres mot Aserbadsjan. Det er som jeg pleier å si: Det er lettere å skrive under på en avtale enn å gjennomføre den, avslutter Russlandsforskeren.

Slår alarm om russisk presisjon etter ukrainsk fulltreffer