Herold

Rakkestad har en markant høyere andel barn i barnevernet enn sammenlignbare kommuner. Tilstandsrapporten for 2025 avslører et tøft år preget av økning i russaker, pålegg fra Arbeidstilsynet og komplekse saker.

Siden 2021 har det vært et lovfestet krav at kommunestyret skal presenteres for en årlig tilstandsrapport om barnevernstjenesten. Formålet er å gi de lokale politikerne innsikt, slik at det kritiske samfunnsoppdraget blir prioritert og diskutert åpent.

Når politikerne i Rakkestad om kort tid får 2025-rapporten på bordet, er kommunedirektørens formelle innstilling at den tas til orientering. Tallenes tale viser imidlertid at utfordringene står i kø for tjenesten som kun teller 12,9 årsverk inkludert leder.

Marginale boforhold og økt rus

Rapporten peker på et helt spesifikt, lokalt mønster som forklarer deler av det høye aktiviteten i kommunen: Familier med tunge risikofaktorer flytter til Rakkestad fra andre steder i landet.

Mange av bekymringsmeldingene gjelder barn som nylig har bosatt seg i kommunen, og som ofte har hatt aktive barnevernssaker i fraflyttingskommunen.

– Årsaken til at de flytter til Rakkestad varierer, men det ser ut til at det at det er lettere å få tak i rimelig bolig er en sentral faktor. Samtidig ser vi at standard på bolig ikke har like stor betydning for disse familiene, noe som fører til at noen barn og unge opplever marginale boforhold som ikke er til barnets beste, slås det fast i rapporten.

Totalt mottok tjenesten 190 bekymringsmeldinger i 2025 – en økning på 19 fra året før. Når man dykker ned i hvorfor alarmen går i Rakkestad-hjemmene, er det spesielt én kurve som skyter fart. Meldinger på foreldres rusmisbruk økte kraftig fra 38 meldinger i 2024 til 53 meldinger i 2025. Vold i hjemmet preger fortsatt hverdagen i stor grad med 39 registrerte meldinger, mens fysisk vold mot barnet økte fra 12 til 18 meldinger.

Rakkestad har også en uvanlig høy andel barn plassert i fosterhjem (30 barn ved utgangen av 2025). Dette er i hovedsak langvarige plasseringer som skyldes alvorlig omsorgssvikt der hjelpetiltak i hjemmet ikke har strukket til.

Pålegg og lovbrudd

Arbeidspresset har satt spor internt. Sykefraværet beskrives som en betydelig utfordring, og situasjonen ble så kritisk at Arbeidstilsynet rykket ut på tilsyn i 2025 med fokus på psykiske belastninger og muskel- og skjelettplager. Det resulterte i to pålegg mot kommunen om risikovurdering og tettere oppfølging fra bedriftshelsetjenesten. Begge disse påleggene ble lukket i løpet av høsten.

Verre gikk det i en kontroll fra Statsforvalteren. I 2025 konkluderte tilsynsmyndigheten med lovbrudd i Rakkestad barnevern. Lovbruddet var knyttet til manglende journalføring, samt at barnets lovfestede rett til medvirkning ikke var godt nok ivaretatt i en konkret sak. Barnevernstjenesten har i ettertid rettet opp i forholdene og saken er avsluttet.

Skiptvet trakk seg

Barnevernet har det siste året gjort endringer i organiseringen. De har gått over til en såkalt generalistmodell og strammet inn ledelsen for å avlaste de ansatte og bruke ressursene mer fleksibelt. Likevel legges det ikke skjul på at en tjeneste med under 13 årsverk er sårbar når sakene er så komplekse. Rapporten avslører at Rakkestad kommune har forsøkt å finne partnere for å stå stødigere, uten å lykkes.

– Vi har vært i en prosess med Skiptvet kommune i forhold til en mulig interkommunal barnevernstjeneste, men det ble avsluttet av Skiptvet da de ønsket å fortsette med drift av egen tjeneste før utredningen var gjennomført, står det i rapporten.

Siden nabokommuner som Sarpsborg og Indre Østfold er betydelig større med mer «storbyproblematikk», slår rapporten fast at det per nå er vanskelig for Rakkestad å finne en samarbeidspartner som passer kommunens unike størrelse og behov.

Reduserte kostnadene med 3,2 millioner

Midt i det tøffe risikobildet finnes det likevel et økonomisk lyspunkt. Selv om tiltakssiden, særlig frikjøp av fosterhjem som utgjør 70 prosent av det totale budsjettet, gikk med et mindre overforbruk, klarte barnevernet å redusere de totale kostnadene med 3,2 millioner kroner sammenlignet med 2024.

Kommunedirektøren advarer imidlertid kommunestyret om at økonomien på dette feltet er ekstremt sårbar: Én eller to nye akutte plasseringer av barn på institusjon vil umiddelbart kunne snu det positive resultatet til underskudd.