Herold

Minneord om tidligere Sjef Marinemusikken, Ragnar Sand Pedersen.

*Som ung gutt *satt Ragnar Sand Pedersen ofte og hørte Marinemusikken spille i paviljongen, og fikk tidlig en drøm om en musikerkarriere. Han hadde en marinemusiker som fiolinlærer og veien ble da kort til en musikkutdannelse ved Sjømilitære korps på Karljohansvern.

*Ragnar ble tatt inn *som aspirant i august 1948, i det første kullet med musikkelever til Marinemusikken etter krigen. Selv om han i utgangspunktet var fiolinist måtte han som elev lære å spille tromme, trompet og klarinett. Utdanningen var omfattende, med militær trening sammen med øving på instrumentene og studier i harmonilære og dirigering. Sabelføring skulle også̊ læres.

*Han var en talentfull musiker *og ble ansatt som musiker i Marinemusikken etter seks års utdanning. Etter endt utdanning tok han også̊ spilletimer med private lærere, blant andre Richard Kjeldstrup som var soloklarinettist i Oslo Filharmoniske Orkester, og dirigenten Øyvind Fjeldstad. Etter noen tiår som musiker var avla Ragnar med beste resultat, dirigenteksamen for Militærmusikere. Ragnar ble ansatt som sjef for Marinemusikken i 1978.

Som sjef dirigerte han korpset på øvelser og oppdrag og i tillegg hadde han ansvar for personell, budsjettering og oppdrags planlegging. Ragnar var den siste sjefen som utfylte rollen på denne måten og var initiativtaker til å dele opp stillingen, slik at korpset kunne ansette en sjefdirigent og i tillegg leie inn dirigenter. Dette var sterkt bidragende til Marinemusikkens musikalske vekst gjennom 90-årene.

*I tiden som sjef *ble Ragnar en gang oppringt fra Slottet. Kong Olav skulle til New York og avduke Roosevelt monumentet og ville ha Marinemusikken med. Korpset ble blant annet bedt om å sette opp en konsert på hotell Waldorf Astoria. Ragnar skrev selv arrangementer og la opp til annethvert stykke norsk og amerikansk musikk.

Mye av Marinemusikkens tjeneste var langt mindre glamorøs, med bussreiser over fjellet til Bergen til alle årstider, på elendige veier. Bussturer i Nord-Norge der de satt fast i gjørme helt opp til akslingene, og ikke minst da et Marinefartøy ble sittende fast i isen på Svalbard mens de ventet på Kong Olav under hans signingsferd. Både logistikk og musikalsk kvalitet ble det bedre ordning på i løpet av Ragnar Sand Pedersens tid som sjef i Marinemusikken.

Marinemusikken har ofte hatt et «nedleggingsspøkelse» over seg, og det samme var tilfelle i tiden mens Ragnar var elev og musiker. Da musikk elevene midt i studieløpet fikk høre at korpset var foreslått nedlagt engasjerte han seg i saken for å redde korpset. Som tillitsvalgt gikk Ragnar til rettssak mot Marinen, og etter hovedforhandlinger i Oslo fikk de reddet Marinemusikken. Hele Forsvarets Musikk ble deretter gjenstand for en utredning som til slutt førte til økning i antall stillinger. Ragnar sto i denne kampen flere ganger, men kom alltid seirende ut. En annen utfordring som Ragnar tok tak i var arbeidstida for musikerne og dette ble en av sakene som førte til opprettelsen av Militærmusiker forbundet.

*Ragnar pensjonerte *seg fra Marinemusikken og Forsvaret i 1987, etter 39 års tjeneste. Som mange andre marinemusikere var Ragnar i tillegg til tjenesten i Sjøforsvaret, en bæresøyle for regionens øvrige kulturliv. Ragnar jobbet som dirigent og klarinettlærer i Larvik, Drammen, Moss og Tønsberg, i tillegg til å ha vært innom flere av skolekorpsene i Horten. I 2019 mottok han Horten Kommunes Kulturpris for sin innsats i blant annet i Granly Skolekorps.

Kongelige Norske Marines Musikkorps ønsker med disse ordene å takke Ragnar Sand Pedersen for alle hans år i Forsvarets tjeneste og hans arbeid for korpsets beste. Vi lyser i takknemlighet fred over Ragnars Minne!