Herold

Dette ble aldri en reprise av cupfinalen. Dette ble aldri noen revansje. Dette ble en overkjøring på vått kunstgress, en dominans som burde gjort seieren enda større. Glimt slo ikke bare Brann, de rykket også fremover i køen for å spille Champions League til høsten.

Regnet lå tungt over Aspmyra, akkurat slik Glimt liker det. Den våte banen økte tempoet og forsterket Glimts fordel i ballbehandling. Brann hadde brukt skadelista som skjold i dagene før kamp, men stilte i realiteten med en ellever som er mer enn god nok til å vinne fotballkamper mot hvem som helst i Norge. Likevel så det sjelden ut som om de virkelig trodde på det. Kontrasten til hjemmelaget var tydelig fra første stund.

For Glimt ligner dette stadig mer på den velkjente maskinen. De styrer rytmen rundt Patrick Berg, slipper løs backer og kanter i fart, og vet nøyaktig hva de vil med presshøyde og balltempo. Ole Didrik Blomberg åpnet scoringsballet, Håkon Evjen la på to, og sammen gjorde de nok til at resultatet kunne blitt styggere enn 3–1. På det våte kunstgresset var Glimt ubehagelige å møte i alle faser. I cupfinalen var Brann fullt på høyde med Glimt. I kveld var de aldri i nærheten.

Rødt kort, så klart

Midt i dette stod Cheikh Mbacke Diop. Før kamp spøkte Jonas Grønner, ekspertkommentator i BA og eks Brann-spiller, med at Branns rekordkjøp enten kom til å bli utvist eller «man of the match». Fasiten ble noe langt verre: Diop ble uhelten i en kamp han kommer til å bruke tid på å legge bak seg. 1–0 kom etter en grov feilvurdering i Brann-forsvaret, der han leser situasjonen feil og åpner døren for Glimts ledelse. 2–0 fulgte etter nok en miss, en stoppertabbe som på dette nivået blir straffet nådeløst. 3–0 kom da han lager straffespark. Plutselig står Branns dyreste spiller med involvering i alle tre baklengsmålene.

For en 20-åring, i denne rammen, mot dette laget, er det vanskelig å tenke seg et mer brutalt Aspmyra-møte. Du ser hvordan hver involvering tærer på kroppsspråket, hvordan blikket blir tyngre for hver scoring. Likevel er det kanskje ikke baklengsmålene som vil sitte sterkest igjen. Det er taklingen på Sondre Brunstad Fet. Diop kommer altfor sent inn, med en kraft og timing som roper rødt kort. Brunstad Fet blir liggende, bæres ut på båre. Man kan bare håpe at skaden ikke er alvorlig, men bildene var vonde nok. At dette ender med gult, er vanskelig å forstå. At VAR ikke griper inn, gjør det direkte pinlig. Dette er nøyaktig den type situasjon VAR skal fange opp, og når dommerne likevel lar et slikt inngrep passere, undergraver det hele systemets troverdighet.

Det handler ikke om å dømme Diop for livet. Unge stoppere gjør feil, og noen kvelder går alt galt. Men når en takling har det skadepotensialet vi så her, må de voksne i rommet – dommerteamet – ta det ansvaret de er satt til å ta. I dag gjorde de ikke det.

Ineffektivt

På motsatt halvdel står et Glimt-lag som i lange perioder gjør akkurat det de vil. De vinner dueller, presser hardt, samler opp andreballer og skaper sjanser nok til at dette kunne blitt en langt mer smertefull kveld for Brann. Likevel er det én hake: effektiviteten. Også denne gangen sløser de for mye. Denne kampen kostet det dem ingenting. Men vi har ferskt i minne oppgjøret mot Molde, der Glimt var mer enn gode nok til å vinne, men gikk tomhendte hjem fordi de ikke var nådeløse foran mål. Tendensen ligger der fortsatt. Skal denne maskinen holde helt inn gjennom serie og Europa, må de bli enda mer brutale i begge bokser.

Brann må erkjenne en ubehagelig sannhet. Det holder ikke å gjemme seg bak en skadeliste når du faktisk stiller med en slagkraftig ellever. Skadene har vært et effektivt retorisk verktøy for å skyve favorittstempelet over på Glimt. I praksis var det Glimt som bar forventningene – og de leverte. Brann fremsto som et lag som verken hadde troen på at det kunne bli en ny cupfinale-kamp, eller kraften til å gjøre det ubehagelig for hjemmelaget. 3–1-reduseringen, et selvmål fra Sondre Auklend, rokker ikke ved det. Det var et trøstemål, ikke en trussel.

Glimt-jubel for Ollie og Aston Villa!

Men: En time etter kampstart i Bodø startet siste runde av Premier League. Og der skjedde det ting som får store konsekvenser for Glimt. Som de fleste sikkert har fått med seg, vil en 4.plass i Premiere League for Aston Villa føre til at Glimt slipper Q2 og kan gå til Q3 - siste kvalikrunde før play-off. Glimt ville også være sikret seriespill i Europa League.

Villa hadde den viktige plassen før siste serierunde, men Liverpool kunne ta dem igjen hvis City vant i mot Villa og hvis Liverpool vant hjemme mot Brentford. Uavgjort i kampene ville også være tilstrekkelig.

Aston Villa, som vant Europa League på onsdag, var ikke mer preget av det enn at de like godt slo Manchester City i Manchester. Vi kan gjerne sende noe Glimt-varme tanker til Ollie Watkins som scoret begge Villa-målene i 2-1-seieren over City.

Det betyr ikke bare færre kamper i sommer, men garanterer Glimt minimum seriespill i Europa League. Dette er en kamp og et resultat vi nok aldri ville brukt tid på i AN etter en Glimt-kamp, men ærlig talt: Dette er fantastiske nyheter for klubben - på en kveld da de også leverte en knallsterk prestasjon selv.

Smartembed for https://www.an.no/api/graff/v1/component/enkel-biografi?id=347345