Herold

Kommunens anbudskonkurranse for nytt sykehjem er skrudd slik sammen at gjenbruk av bygg ikke lønner seg, mener utbyggerne.

– Verdien som ligger i all betongen og byggverket du ser her, tar ikke kommunen hensyn til i det hele tatt, sier utviklingsdirektør Jørgen Madsen i JM.

JM har overtatt det tidligere hovedkvarteret til Aker Solutions på Sandslimarka, som en del av en større eiendomsportefølje.

Vi står foran et solid nesten-brutalistisk betongbygg reist av oljepenger og optimisme.

– Vi har gjort prøver av bygget, selvsagt. Betongen er bunnsolid, sier regiondirektør Maria Hagman.

Takhøyden er raus, og mengdene betong som nå bare står der – den er enorm.

Men bygget er tomt.

Premieres ikke for å ha et bygg

Aker Solutions har, som mange av de andre virksomhetene i området, trukket til byen. Samtidig har kommunen lyst ut en anbudskonkurranse for nytt sykehjem.

Den forrige anbudskonkurransen gikk i vasken. Årsaken var at kommunen fant det for godt å peke på en tomt der eieren fra før hadde boligplaner.

Etter den fadesen går de i stedet bredt ut i markedet for å finne et prosjekt. Private aktører kan komme med «full pakke»: De må ha en egnet tomt og stå for utbyggingen av sykehjemmet.

Sykehjemmet skal ha mellom 160 og 200 plasser. Pristaket er oppgitt til om lag én milliard kroner.

Ifølge kommunen er gjenbruk i seg selv bra og noe en bør tilstrebe. Byggebransjen står for noen av de største klimautslippene, målt etter sektor.

Men tomter med eksisterende bygninger får et vesentlig lavere estimert klimagassutslipp enn tomter med nybygg.

Samtidig premieres ikke gjenbruk av bygg i seg selv i kommunens konkurranse.

CO-belønningen de får, er ifølge Madsen så liten at den rett og slett ikke betyr noe som helst. De har regnet på det gjennom et samarbeid med en velkjent entreprenør, som så på muligheten for å bygge om kontorbygget til et sykehjem.

– Deres vurdering av vårt bygg er at CO2-besparelsen, eller gevinsten for oss, utgjør 30-50 millioner kroner. Det blir for lite til at det vil kunne lønne seg for kommunen å velge et eksisterende bygg.

– Konklusjonen til entreprenøren ble at de heller måtte satse på en ubebygd tomt, sier Madsen.

– Ingen når opp

Denne entreprenøren er fremdeles med i konkurransen, men da med et annet prosjekt – en tom tomt. Madsen, og JM-direktør Maria Hagman, er åpne på at de gråter for sin egen syke mor.

– Men ikke bare vår egen. Slik konkurransen er laget, vil ingen andre tomme eksisterende bygg kunne nå opp. Det er mange andre som også sitter på det, sier hun.

– Vi er rett og slett bare forundret over at konkurransen er rigget på denne måten.

Finansbyråden svarer: – Kan ikke gi urimelige fordeler

JM har også spilt inn en ombygging av kontorbygget til boliger. Men det er ikke rett frem, blant annet fordi skolekapasiteten i området er i ferd med å bli sprengt.

– Sykehjem her er derfor perfekt. Det er vinn-vinn, erklærer Venstre-politiker og tidligere byråd for byutvikling Ingrid Nergaard Fjeldstad.

Hun mener at Christine Meyers byråd har en direkte frykt for å gjøre noe klimavennlig.

– Det var ikke nok å legge ned klimaavdelingen der, ser jeg. Nei. Denne konkurransen viser jo at det ikke tenkes ombruk, og at en bare skal late som vi ikke har en klima- og miljøkrise, sier Fjeldstad.

– For min del, skulle jeg gjerne skulle blitt gammel i et så flott betongbygg!

Kommunen har dog vært tydelig på at kontorbygget skal bevares. Men når boliger blir vanskelig å få til, og markedet for kontorlokaler på Sandsli har flyttet til sentrum, og gjenbruk ikke premieres – hva da?

– Det er jo veldig trist at dette praktfulle bygget bare skal stå tomt, og det er jo det vi forsøker å gjøre noe med, sier Hagman.

– Egentlig er saken så enkel at her står en i fare for å skusle vekk muligheten til å sikre et foregangsprosjekt, et billigere sykehjem for byen, og samtidig bidra til et redusert klimaavtrykk.

Kostbare materialer rett i bosset: – Hundre prosent sløsing

Siste videoer fra BA (embed)