Raser mot forsikringen: – Horribelt
– De fleste er ikke klar over hvor stor risiko det er å kjøpe bruktbolig.
(Nettavisen) – Boligen jeg har kjøpt erklært helsefarlig og ubeboelig. Rett etter overtakelse ble det funnet grove skjulte feil og mangler, så hele leiligheten må rives og bygges opp på nytt, sier Elisabeth Gathe til Nettavisen.
Hun så etter drømmeboligen i nesten tre år, før hun til slutt fant den perfekte boligen på Ullern i Oslo, med en prisantydning på 7,8 millioner kroner. Den ble markedsført som «nyetablert i 2007», tilsynelatende uten feil eller nevneverdig behov for oppussing.
Etter en heftig budrunde ble boligen solgt for 8,9 millioner.
Nesten 1,5 år senere kan hun fremdeles ikke flytte inn.
Kjøpte bolig uten feil
Planen var å bytte gulv og sette opp en lettvegg, for så å flytte rett inn med barna hennes, rundt en måned etter overtakelse.
Ifølge tilstandsrapporten var det ingen feil eller mangler med boligen som krevde utbedring, annet enn normal slitasje på gulv og overflater.
– Det startet med at vi fjernet gulvet og fant vann liggende under fuktsperren. Jeg skulle etablere et soverom til. Da vegg og himling ble åpnet opp dukket det opp flere og flere feil, forteller Gathe.
Det var blant annet ikke intakt branncelle mot nabo i noen rom, mus i hele konstruksjonen, underdimensjonert bærevegg, manglende isolasjon og fukt i yttervegger som gjør at alt må rives og reetableres.
Betaler for to boliger
Så fort Gathe fant ut av feilene, sendte hun reklamasjonskrav til selgers boligselgerforsikring, Anticimex Forsikring.
Anticimex Forsikring har fått tilsendt saken, men ønsker ikke å kommentere enkeltsaker. Les mer av deres svar til Nettavisen nederst i saken.
Da hun fant ut hvor mye tid og penger det ville ta å få boligen beboelig igjen, valgte hun å ta saken rettens vei. Hun ønsket å kreve kjøpet av boligen hevet, og få den erstatningen hun mente hun hadde rett på.
Mens familien ventet på at saken skulle bli behandlet i rettssystemet, måtte hun og barna flytte ut av boligen de hadde solgt.
– Vi hadde ikke noe sted å bo. Jeg sto på gata med to barn. Vi bodde litt hos venner og familie, og litt på hytta, før jeg skjønte hvor lang tid dette kom til å ta, så jeg måtte ut på leiemarkedet, forteller hun.
Det førte til at Gathe måtte ut med nesten 60.000 i måneden. Månedsleien er på 28.000 kroner, pluss strøm. I tillegg betaler hun nesten 25.000 i renter på boliglånet, pluss fellesutgifter og strøm på boligen hun ikke kan bo i.
– I en slik situasjon, hvor du ikke kan bo i bruktboligen du har kjøpt, så er det ingen forsikring som dekker utgiftene dine i mellomtiden. Derfor må jeg nå betale for to boliger i alt fra ett til tre år, som er den tiden slike saker normalt tar før de er ferdig behandlet i rettssystemet, forteller Gathe og legger til:
– Jeg er heldig som fikk øke lånet mitt rett etter boligkjøpet for jeg lever nå på et lån som bare øker for hver måned som går. De fleste som kjøper bolig maksimaliserer det de har mulighet til å låne, og hva gjør man da om man havner i en slik situasjon?
Gikk rettens vei
– I tillegg til leie av midlertidig bolig, renter og advokatutgifter, har det påløpt enorme utgifter til fagpersoner og utarbeidelse av rapporter, forteller Gathe.
Prosessen oppleves som en ren utmattelseskrig. Hun mener selskapene som selger boligselgerforsikring bevisst trenerer sakene for å slippe å betale ut erstatning.
– Som kjøper står du fullstendig alene med ansvar for hele bevisbyrden. De avviser alt, noe som gjør at du må innhente utallige nye rapporter for å understøtte kravet ditt da en vanlig forbruker ikke har nok innsikt i dette. Det er også ganske frustrerende når du som boligkjøper finner håndfaste bevis på at selger har tilbakeholdt informasjon i sin egenerklæring, og likevel kommer man ingen vei mot forsikringsselskapet, sier hun.
Så fort hun sendte en formell stevning og saksøkte boligselgerforsikringen, fikk hun tilbud om erstatning på 111.465 kroner, som skulle være et fullt og endelig oppgjør.
Selv bestemte hun seg for å kjøre saken helt ut, til tross for de store utgiftene på veien.
Like etter at Gathe valgte å ta saken til retten gikk derimot tilbudet opp til 1,2 millioner, deretter til 3,8 millioner, og endte på 5,3 millioner kroner.
Vil advare andre
Boligselgere og kjøpere betaler for boligselgerforsikring eller boligkjøperforsikring for at de da skal være sikret hjelp om noe går galt. Det er her Gathe ønsker å advare.
Hun mener advokatene man får tildelt kun ønsker å bli raskest mulig ferdig.
Gathe forteller at selskapet brukte tre måneder bare på den første vurderingen av saken. Mens saken ventet på rettsbehandling, løp utgiftene.
– Hva med alle utgiftene jeg har hatt i saken? Det er helt horribelt at disse forsikringsselskapene ikke er regulert med noe ansvar, men kan fritt utnytte folks økonomiske sårbarhet på denne måten helt til saken er oppgjort i en evig lang rettsprosess, sier Gathe.
Hun kritiserer forsikringsselskapene for å bruke såpass lang tid på saksbehandling at det blir en enorm belastning på kjøper.
– De kommer med elendige forslag til løsninger og forlik langt under utbedringsbehovet. De trenerer for å få folk til å knekke sammen, sier Gathe.
Seksjonsleder i Finanstilsynet Jo Gjedrem sier til Nettavisen at Finanstilsynet ikke kjenner den konkrete saken og at de kan heller ikke uttale seg om slike enkeltsaker.
– Forbrukere med boligtvister av denne typen kan klage saken inn for Finansklagenemnda. Dette er gratis og krever ikke advokatbistand. Foretakene følger i stor grad nemndavgjørelsene. Generelt sett kan vedtak og statistikk fra nemnda inngå i våre vurderinger av hvilke tilsynsaktiviteter som settes i verk, forteller Gjedrem.
Smartembed for https://www.nettavisen.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=93073
Skulle hjelpe forbrukere
I 2022 ble det gjort en lovendring som skulle gjøre det lettere for forbrukere å få dekket skader i lignende situasjoner som Gathe.
Endringen innebar blant annet at selger står ansvarlig for alle mangler som koster over 10.000 kroner å utbedre. Gathe mener imidlertid at loven ikke fungerer i praksis.
– Etter at de endret loven mener man at forbrukerne står sterkere. Men vi gjør ikke det så lenge ingen regulerer boligselgerforsikringsbransjen. De kan bare kjøre på som cowboyer og bestemme akkurat hvordan de behandler sakene sine, sier Gathe.
Må dokumentere krav
Boligselgerforsikringen er en forsikring som selger kan tegne ved salg av bolig. Forsikringen dekker selgers ansvar etter avhendingsloven for eventuelle feil og mangler ved salget i inntil fem år fra overtakelsen. Det tegnes boligselgerforsikring i de aller fleste boligsalg, hvilket viser at dette er et viktig og populært forsikringsprodukt hos boligeiere flest.
Anticimex Forsikring ønsker ikke å kommentere forhandlinger mellom partene i en enkelt sak.
De skriver til Nettavisen at på et generelt grunnlag at det ikke eksisterer noen strategi om å trenere saker. En slik strategi ville medført et mer kostbart oppgjør for forsikringsselskapet til boligkjøpere med berettigede krav.
– På generelt grunnlag ønsker Anticimex Forsikring å poengtere at det alltid er boligkjøper som må dokumentere at han eller hun har et krav. Det samme gjelder også alle andre typer erstatningskrav i norsk rett. Dette er bestemt av lovgiver og er ikke noe som er påvirket av partene i den enkelte sak, skriver Anticimex Forsikring til Nettavisen.
– Det er videre normalt at en sak om mangler ved fast eiendom utvikler seg fra første reklamasjon til en endelig avgjørelse. Det kan være flere årsaker til at sakene utvikler seg. En slik utvikling har gjerne sammenheng med at det avdekkes/dokumenteres nye forhold underveis i saken som endrer sakens omfang og kostnadsbilde, eller at det gjøres avklaringer som opplyser saken bedre enn tidligere.
Reelsvideoer SoMe – LEGG DENNE NEDERST I ALLE SAKER