Herold

Norge leder de hittil mislykkede makrellforhandlingene. Bestanden er på et kritisk nivå. - Norge bør lede an, sier Daniel Steadman.

Varselampene for makrellen har lyst rødt i flere år. Makrellbestanden har gått ned med 70 prosent i løpet av de siste ti åra. Norge og Storbritannia og de andre aktørene har i gjennomsnitt fisket rundt 130-140 prosent av hva forskere og ICES, Det internasjonale havforskningsrådet, mente var forsvarlig.

- Makrellbestanden er i en svært dårlig forfatning, så dette er en krevende og svært vanskelig situasjon, innrømmer Marianne Sivertsen Næss, fiskeriminister, i Dagbladet.

Derfor kom ICES med et lavt kvoteråd foran årets fiskeriforhandlinger. Likevel mislyktes fiskeriforhandlingene i London nylig.

- Tilnærmingen vi nå er vitne til er uholdbar. Det er utrolig at man tilsynelatende er villige til å gamble med framtida til en art som er viktig for økosystemet i Nord-Atlanteren, sier Even Moland, havforsker og forfatter av boka En sjanse i havet.

- Tydelig katastrofe

Are Salthaug, ansvarlig for makrellbestanden i Havforskningsinstituttet (HI), og forskningssjef i HI, Geir Huse er enig i den dystre tilstanden til makrellen:

- Vi er vitne til en tydelig varslet katastrofe. Makrellbestanden er under den kritiske grensa, sa Salthaug til Dagbladet nylig.

Det internasjonale havforskningsrådet ICES' kvoteråd er på 174 357 tonn i 2026. Norge, Island, Storbritannia og Færøyene har inngått en avtale om å fiske opp nær 300 000 tonn. EU og Grønland er ikke med i avtalen. Ei heller Russland, som også fisker makrell.

- Vi skal sikre bærekraftig forvaltning, og lytter til rådene vi får. Samtidig skal vi sikre Norge en rettferdig andel av makrellen, og ikke minst at vi både har kontroll og klarer å håndheve forvaltningsregimene der Norge deltar, sier fiskeriminister Næss.

Kort fortalt

• Makrellbestanden har sunket med 70 prosent de siste ti åra.
• Fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss innrømmer at situasjonen er krevende. Forskere advarer mot en varslet katastrofe.
• ICES anbefaler en kvote på 174 357 tonn, men Norge og andre land har avtalt å fiske nær 300 000 tonn.
• Daniel Steadman kritiserer hemmelige forhandlinger og mener Norge bør lede an for bærekraftig forvaltning.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av Dagbladet.

- Ting går baklengs

«En ny måned, en ny mislykket makrellforhandling. De seks kyststatene, Færøyene, Island, Grønland, Storbritannia og EU har fremdeles ingen avtale om fangstgrense for i år. Ei heller hvordan dele kvotene - eller en plan for hvordan få bestanden tilbake», skriver Daniel Steadman, i Pew Charitable Trusts.

Han har fulgt makrellforhandlingene i flere år, og sitter med en følelse av at «ting går baklengs», spesielt når det gjelder å bli enige om å ta hensyn til økosystemet og hvor viktig makrellen er for livet i havet.

- Å følge forhandlingene på sidelinja er veldig frustrerende. Makrellen er svært viktig for disse kystøkonomiene. Det har vært diskusjoner og forhandlinger om en forvaltningsplan, men vi er nå snart halvveis inne i 2026, og partene har ikke en gang klart å bli enige om hvor mye som skal fiskes i år, sier Steadman til Dagbladet.

Norges fiskeriminister er ikke enig og viser til at Norge «leder an og tar ansvar».

- Ikke minst viktigheten av å få på plass avtaler. Firepartsavtalen hadde ikke kommet i stand uten at vi bidro aktivt inn i det. Den er et kompromiss, og alle måtte endre sine posisjoner, sier Næss.

- Uansvarlige russere

Forskere har tiltro til at kyststatene skjønner hvor viktig makrellen er for økosystemet. Når bestanden går ned, bør partene jobbe for å gjenoppbygge makrellbestanden.

- VI hadde håpet på mer enn status quo, men vi ser dessverre veldig lite framskritt, sier Steadman til Dagbladet.

- Vi er opptatt av å sikre vår andel, altså en rettferdig andel av felles bestander. Vi har ikke klart å følge rådene som har kommet, men har likevel redusert fra 2025 til -26, med 48 prosent, sier Næss.

Fiskeriministeren fortsetter:

- Vi har også blitt enige om å utvikle en langsiktig forskningsbasert forvaltning, og har bedt ICES om å evaluere forvaltningsplanen for makrellen. Og å følge kvoterådene på sikt, sier Næss.

Hun mener den «store utfordringen er Russland», som ikke er en kyststat når det kommer til makrell. Det betyr at russiske fartøy fisker makrellen i internasjonalt farvann, og ikke utenfor egen kyst.

- Russernes fiske i internasjonalt farvann er uansvarlig. Vi har ikke politiske samtaler med Russland etter Ukraina-invasjonen, så vi har få virkemidler til å påvirke Russland. Men vi jobber gjennom den nordøst-atlantiske fiskerikommisjonen NEAFC, sier Næss.

- Skuffet over Norge

Norge leder nå forhandlingene, som pågår månedlig. Dagbladet har vært i kontakt med flere personer i miljøet, som sier de er skuffet over at NGO-er knapt får være observatører under forhandlingene.

- Vi får være med i ti minutter, og blir først fortalt om at møtene skal skje på én dags varsel. Om vi ser på tunfiskforhandlingene, for eksempel, får observatører være på plass i nesten alle møtene. En får også komme med uttalelser, mens her får vi bare, samlet, komme med én. Det er ikke godt nok, sier Steadman.

Han viser også til at det i i internasjonale forhandlinger, om det handler om klima eller i FN-prosesser, er åpne forhandlinger.

- Enten ved å være til stede eller virituelt. Men i makrellforhandlingene er dessverre normen blitt å jobbe i hemmelighet, bak lukkede dører. Det er altså sjelden i andre multilaterale prosesser, sier Steadman.

Fiskeriministeren sier det var «veldig lite tid» i april-forhandlingene.

- Så vi valgte å bruke tida på de reelle forhandlingene. Men de skal selvfølgelig få delta ved seinere anledninger, sier Næss.

- Håper på Norge

Observatørene har gitt Norges forhandlere beskjed om at de burde få være mer delaktige, men uten å komme noen vei.

- Norge burde være en forkjemper for å sikre makrellbestanden. Vi har høye håp om at de vil vise lederskap, men hittil har det ikke skjedd, sier Steadman.

Å være forhandlingsleder går på rundgang blant kyststatene, som er Norge, Storbritannia, Island, Færøyene, Grønland, EU - og Russland, som står på utsida.

- Det har vært deprimerende å se de samme feilene bli gjort hvert år. Det har vært en skandaløs makrellforvaltning i mange land, inkludert Norge, i mange år, sa Jonny Hughes, rådgiver i Blue Marine Foundation, til Dagbladet nylig.

- Det er et veldig erfarent norsk team, så vi er fremdeles håpefulle om at det skal komme en ny kurs, sier Steadman.

- Gambler med framtida

Han viser til at Norge kan lede vei ved å fiske opp langt mindre makrell. Steadman får støtte fra havforsker Moland, som mener Norge burde lede an og vise måtehold i forhandlingene.

- Tilnærmingen vi nå er vitne til er uholdbar. Det er utrolig at man tilsynelatende er villige til å gamble med framtida til en art som er viktig for økosystemet i Nord-Atlanteren, sier Moland til Dagbladet.

Han legger til:

- Jeg mener Norge bør ta mål av seg å være best i klassen, og bidra til å styrke statusen til de vitenskapelige rådene.

De to møter en lukket fiskeriministerdør. I hvert fall når det gjelder årets fiske.

- Vi har klart å få til firepart-samarbeidet og er på riktig vei. Men Norge kan ikke gjøre dette alene. Jeg kan ikke akseptere premisset om at Norge skal slutte å fiske fordi andre parter opptrer dypt uansvarlig. Da tenker jeg særlig på Russland. Flere parter må på banen. Slik foregår forhandlinger, sier Næss.

Steadman mener andre land «ville høre på Norge», om de senker sine makrellkvoter, i tillegg til å jobbe hardere for å få til en mer «økosystembasert forvaltning».

- Norge er, sammen med Storbritannia, de som fisker opp mest. Andre stater vil følge dem. Kompromisser er mulig, sier Steadman.