Herold

Enda en rente har tatt et byks. Over tid kan det også ramme nordmenn med boliglån.

Nå har boliglånskunder landet rundt fått datoen for når siste renteøkning begynner å gjelde.

Likevel renner det inn flere nyheter som ikke antyder billigere lån med det første. En morgenrapport fra Handelsbanken onsdag denne uka beskriver et relativt mørkt bilde:

«Den fortsatt fastlåste situasjonen i Midtøsten fortsetter å fyre oppunder inflasjonsuroen, som kommer i tillegg til uroen rundt de langsiktige statsfinansene».

Dobbel uro, med andre ord. Dette drar opp prisen på de såkalt lange rentene. Nå er renten på en 30-årig amerikansk statsobligasjon satt til det høyeste nivået på 20 år.

Renta: Ny uro

– Bakteppet her er jo at rentene stiger på grunn av uro rundt statsfinanser. I tillegg har vi økt inflasjonsfrykt og situasjonen i Midtøsten. Det er en påminnelse om at dette ikke går i en rett linje. Det kan bli litt rufsete, sier Kyrre Knudsen, sjeføkonom i Sparebank 1 Sør-Norge.

Uroen «rundt statsfinanser» handler om gjeld. Noen store land ser ut til å måtte låne mer penger - mer om dette lenger ned.Men vel så viktig er at energisituasjonen ikke er løst.

Olje skal fortsatt ut av Persiabukta, men USA og Iran har ennå ikke blitt enige om en fredsavtale som gjør at dette ser trygt ut over tid.

I klartekst betyr det at det er først nå og framover at Trumps krig vil påvirke prisveksten for alvor.

I Norge skjermes bilistene med avgiftskutt inntil videre.

Men økonomene antar at høyere energipriser i hele verden, som følge av blokaden i Hormuzstredet, vil dra prisene opp på veldig mye av det vi kjøper og forbruker over tid.

– Dette har snudd nå

Krigen og den fortsatt uforutsigbare våpenhvilen begynner dermed å kaste lange skygger, forklarer sjeføkonom Marius Gonsholt Hov i Handelsbanken:

– Klimaet før krigen var heller at rentene skulle ned. Dette har snudd nå.

Ifølge økonomen ville rentehoppet i Norge nå i mai kommet uansett

– Dette var bestemt før krigen.

Det som skjer fremover påvirkes derimot i stor grad av krigen:

– Nå følger det en ny inflasjonsrisiko knyttet til oppgangen i energipriser. Dette skjer i alle landene rundt oss og ingenting peker i en annen retning akkurat nå.

Skal ha bedre betalt

Gonsholt Hov snakker ikke da bare om rentene vi alle har et forhold til, men de korte og lange rentene over hele verden.

De påvirkes av en mer usikker verdenssituasjon. Investorene som sørger for at bankene har penger å låne ut, vil ha en bedre «forsikring» for pengene sine:

«Da vil også investorene ha bedre betalt, og rentene trakk videre opp langs hele kurven i går, hvor renten på 30-års amerikansk statsobligasjon i går nådde det høyeste nivået på nærmere 20 år», fortsetter Hov i rapporten.

– Men hva er egentlig lange renter?

– Alle har et forhold til de korte rentene, som Norges Bank styrer. Men disse har en begrenset horisont på noen år fram i tid. De lange rentene er det som gjelder for pengeplasseringer med «lang horisont», sier Gonsholt Hov.

I praksis betyr det at utlånerne, altså de som har sparepengene, setter en pris på å låne ut disse i mange år, for eksempel 30. Det er denne sistnevnte renten som nettopp er blitt høyere (5 %) enn på 20 år, forklarer sjeføkonomen.

Dårlig nytt for fastrenta

Nordmenn flest har flytende rente på boliglån, men noen selskaper har lenger finansiering, og for disse kan de lange rentene spille en mer direkte rolle, forklarer Kyrre Knudsen:

– Det har absolutt betydning for hvor og hvordan bedrifter plasserer pengene. Om noe, viser det at flere burde ha fastrente på lånene sine.

Men kun en prosent av lånetakerne i boligmarkedet har rentebinding på over ti år. Det burde vært flere, poengterer Knudsen:

– Samtidig er vi verdensmestere i gjeld. Når de lange rentene går opp, blir det dyrere å binde renta. Og da blir det dessverre mindre av denne viktige diskusjonen.

– Har ikke dette problemet

De lange rentene er viktige for statsgjelden land i mellom, forklarer Gonsholt Hov. De som skal låne ute penger, sitter jo på tilbudssiden. Når etterspørselen øker, vil det bidra til å drive prisen på de plasseringene oppover.

– Norge har jo ikke dette problemet med gjeld, men særlig Japan og Storbritannia ventes å pådra seg mer gjeld i årene framover, sier Handelsbanken-økonomen.

Så selv om de lange rentene ikke påvirker din boliglånsrente med det første, bidrar de til å trekke rentene i andre land oppover, og dette påvirker også Norges Bank indirekte, fordi det helst ikke skal være for stor forskjell mellom landenes renter

– Sentralbankrentene forventes å holdes oppe, og de lange rentene gjenspeiler statsfinansielle utfordringer på sikt, som begrenser handlingsrommet over tid.

For det er med land som med folk: Må du bruke mer av pengene dine på å betale renter, blir det mindre til overs til andre ting.