Lær barn og ungdom økonomi før gjelden tar dem
Gjeldsproblemer rammer hardt, men de kan ofte unngås med bedre kunnskap. Derfor må vi forbedre økonomiundervisningen i skolen.
Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.
Tidligere i mai økte Norges Bank styringsrenten til 4,25 prosent. Dagsavisen har i etterkant fortalt om flere som sliter med å få endene til å møtes, og avisas kommentator Helle Lyng Svendsen oppfordrer de som kjenner på effektene av høy boliglånsrente til å bytte bank.
Dersom du ikke klarer å betjene gjelden din, kan problemene eskalere raskt. Etter at både kreditor og inkassoselskapet har prøvd å kreve inn penger uten hell, går kreditor typisk til Namsmannen, myndigheten som tvangsinndriver gjeld. Namsmannen sørger for trekk i lønn, stønader eller pensjon, eller krever tvangssalg av eiendeler, som for eksempel boligen din.
For å unngå at mennesker faller i gjeldsknipe, må vi snakke om personlig økonomi, helst tidlig i skoleløpet.
De seneste tallene fra SSB viser at 196 boliger ble tvangssolgt fra 1. januar til 31. mars i år, tilsvarende en økning på nesten 70 prosent sammenlignet med samme periode i 2025. Med økt rente, kan nå enda flere få det tøft fremover.
Det er enkelt å forstå at gjeldsproblemer kan medføre ekstrem psykisk påkjenning for de det rammer. Faktisk viser analyser fra Sverige at hver femte person med alvorlige gjeldsproblemer har prøvd å ta sitt eget liv.
Vi som jobber i bankbransjen, ser daglig hvor hardt gjeldsproblemer rammer. Samtidig vet vi at mange ulykkelige skjebner kunne vært unngått med et bedre kunnskapsnivå. For å unngå at mennesker faller i gjeldsknipe, må vi ha tidlig innsats i samfunnet og snakke om personlig økonomi, helst tidlig i skoleløpet.
Her kan vi la oss inspirere av Danmark. Siden 2014 har våre naboer i sør styrket økonomi i læreplanen, og arrangert en massiv nasjonal mobilisering de kaller «pengeuken» for sjuende til niende trinn. Da reiser bankrådgivere rundt på skolene og underviser i privatøkonomi, i samarbeid med lærerne.
Dette gjør at danske elever lærer å sette opp budsjett, forstå forskjellen mellom behov og ønsker, vite hvordan lån, renter og sparing fungerer, og kjenne til risiko ved gjeld og kreditt. Dette er viktig kunnskap som de garantert kan bruke senere i livet.
Tiltakene i Danmark har gitt resultater. I den seneste PISA-undersøkelsen var danske elever rangert som nest best i forståelse av personlig økonomi, inkludert gjeld og renter. Undersøkelsen viste også at ni av ti danske elever innehar grunnleggende ferdigheter i privatøkonomi.
Norske elevers kompetanse derimot, ble rangert under gjennomsnittet for OECD-landene. Dette til tross for at temaer om personlig økonomi, som inntekt og forbruk, er oppført i læreplanen for både samfunnsfag og matematikk i grunnskolen. Vi må åpenbart gjøre mer enn vi gjør i dag.
Årets russetid er i gang. Avgangselevene har brukt timevis på å analysere poesi og pugge gloser i et andre fremmedspråk, men sannsynligvis har de fleste svært begrenset kunnskap om privatøkonomi.
Likevel skal de sendes ut i voksenlivet, med det dette innebærer av økonomisk ansvar, i en tid hvor det aldri har vært enklere å bruke penger – både de man har, og de man ikke har.
Hvis danskene kan det, kan vi. Vi kan ruste barna våre for økonomisk ansvarlige voksenliv med solid økonomiundervisning i skolen, slik at de slipper å måtte lære seg privatøkonomi gjennom egne feil.
God forståelse for privatøkonomi er en av de viktigste forutsetningene for å leve et godt liv i dagens Norge. Vi må derfor forbedre økonomiundervisningen i skolen.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!