Herold

Feilinformasjon som bør beklages fra sametingsrepresentant John Arne Markussen, Nordkalottfolket.

I et innslag i programmet Helgemorgen på Nrk 1, lørdag den 23. Mai, er sametingsrepresentant for Nordkalottfolket John Arne Markussen en av debattantene. Her prestere han å komme med direkte feilinformasjon om reindrifta og dens rolle i samfunnet.

Han påstår han sitat: «Urfolksretten er gitt til et folk og ikke til ei næring.»

Her trår populismen fra John Arne Markussen som vi burde kunne forvente mer av all den tid han har en fortid som journalist og redaktør av Dagbladet.

Når skråsikkerheten blir så stor som han fremfører, er det all grunn til å være på vakt. I særdeleshet nå klikkbaitene på sosiale medier jekker opp selvtilliten som blir vel høy og selvinnsikten sendes på ferie.

I det minste ville det vært på sin plass at han hadde sjekket forarbeidene til Sameloven og Samerettsutvalgets arbeid.

Der står det følgende: «Samerettsutvalget (NOU 1984:18) slo fast at reindriften er det materielle grunnlaget for den samiske kulturen.

Reindrift er ikke bare en næring, men en helt vesentlig kulturbærer som sikrer samisk språk, tradisjonskunnskap (*árbediehtu*) og sosiale strukturer (*siidasystemet*).

Dette skillet mellom reindrift som ren næring og som grunnlaget for urfolkskulturen, danner i dag det juridiske fundamentet for det spesielle vernet samisk kultur har i norsk lovgivning.

• Grunnloven § 108: Pålegger staten å legge forholdene til rette for at samene kan sikre og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Dette vernet inkluderer også det fysiske og naturbaserte grunnlaget.
• Reindriftsloven: Lovens formål er å opprettholde en bærekraftig reindrift basert på samisk kultur, tradisjon og sedvane.»

Denne feilinformasjonen hvor reindriftsnæringa til de grader blir hengt ut og stigmatisert, er så graverende at John Arne Markussen og Nordkalottfolket bør beklage utsagnet, ikke bare til reindrifta, men også til det samiske folket som han her drar inn i sin argumentasjon.

Spørsmålet er om han og Nordkalottfolket her har ryggrad til å beklage.

Det er også graverende at han som folkevalgt krever at ei spesiell næring, Reindrifta skal stille opp og forhandle med han som folkevalgt.

Hva blir den neste næringa han skal forhandle med?

Markussen påstår også at dette må til for å få vekst og velstand i Nord Norge og bruker til og med mangel på energiforsyning som argument. Dette er hinsides alle realiteter all den tid det faktisk er regjeringa sin forvaltning av energi som i så fall er problematisk.

Det ikke er reindrifta som næring som er ansvarlig for at vannkraftlandet Norge har pådratt seg et dysfunksjonelt system for omsetning av strøm hvor staten i 2026 må subsidiere strømkunder, fortrinnsvis i Sør-Norge med 11,2 milliarder kroner. I tillegg har måttet sette på bremsene for tildeling av strøm til næringsvirksomhet i nord hvor vi for øvrig har det største overskudd av norsk vannkraftproduksjon. Den må brukes i nord og ikke slik det er nå, sendes i kabler til Europa for så å kreve at reindrifta skal måtte avgi ennå større arealer enn det de allerede har ofret av beiteområder, både til vann- og vindkraft.

John Arne Markussen og Nordkalottfolket har gjort det til en øvelse å spille ut urimelige og oppkonstruerte påstander om hva blant annet NSR og NRL både sier og står for i samfunnet.

Jeg er ikke medlem av noen av disse organisasjonene, men fra mitt ståsted er NSR er faktisk en av organisasjonene som startet en forening for å ta vare på sin egen kultur, språk og levesett. Etter hvert fikk vi Altautbygginga hvor vi fikk samerettsutvalget og etablering av Sametinget som resultat.

Min påstand er derfor at John Arne Markussen og Nordkalottfolket kom til dekket bord som en konsekvens av den jobben som blant annet NSR i sin tid startet opp. Det startet blant annet med egen barnehage og etter hvert en egen skole hvor all undervisning går på samisk. Søkninga til skolen er blitt så stor at den etter allerede et par utbygginger er blitt for liten og må utvides ytterligere for å dekke opp etterspørselen.

Dette bevitner om at NSR var en fremsynt organisasjon og så gjenstår det å se om NKF har evne og vilje til å kjempe for å gi det samiske språk gode betingelser for å bli et tilbud til alle som vil lære det språket.