Det finnes alternativer til oppdrett
Plus
Det finnes mer bĂŠrekraftige alternativer.
Lokale jobber â sentralisert gevinst
Elvas sĂžlv er reiselivets gull
Villaksen er nĂŠr utrydningstruet
Lusa pÄ laksen
Laksen i merdene drar ikke innom det lokale bakeriet
Reiselivet er en bred nĂŠring
Hvor skal pengene havne?
Fisketurismen lider av oppdrettsnÊringens gevinst. Likevel settes det stadig ut flere merder som truer villaksen. Slik lar vi én nÊring fÄ vokse pÄ bekostning av en annen. Turisme bÞr vurderes som en alternativ satsing fremfor oppdrettsanlegg.
Laksefiske satte i gang det norske reiselivet pÄ 1800-tallet. Det har vÊrt en turistattraksjon i snart 200 Är. Derfor var det urovekkende Ä se den nylige Brennpunkt-dokumentaren «Lakselandet» pÄ NRK. Spesielt nÄr jeg sÄ at hjemkommunen min, Gamvik, Þnsker Ä etablere oppdrettsanlegg. Jeg forstÄr fristelsen veldig godt. Det kan vÊre et vendepunkt for en vanskeligstilt kommune. Likevel er jeg skeptisk, og mener det finnes mer bÊrekraftige alternativer.
Selv om oppdrett skaper store verdier, er det ikke gitt at brorparten havner i lokalsamfunnet. Anleggene skaper en del arbeidsplasser i enkelte kystkommuner, men gevinsten er konsentrert hos noen fÄ. En Nofima-rapport fra 2022 viste at under én av fem eiere i oppdrettsselskapene i Troms og Finnmark var bosatt i fylket. En tredjedel var utenlandske.
Laksefiske er et internasjonalt spydspissprodukt for norsk reiseliv. Ă fiske i Altaelva er en drĂžm for mange fiskere over hele verden. Under Ă„rets auksjon, i regi av stiftelsen Redd Villaksen, ble to dagers fiske i elva solgt for 650 000 kroner. Villaksen danner grunnlaget for arbeidsplasser til lokalbefolkning der de bor. PĂ„ landsbasis omsettes det for ca. 1,3â1,5 milliarder kroner Ă„rlig, og verdikjeden strekker seg langt utover elvebreddene.
Norske laksebestander er pÄ et historisk lavt nivÄ. Lakseinnsiget i 2024, altsÄ antallet laks som kom fra havet til elvene for Ä gyte, var det laveste noensinne. Fangsten var derfor ogsÄ pÄ et historisk bunnpunkt. Laksefangst i sjÞen sÄ en lignende nedgang. De siste Ärene har derfor fiske blitt begrenset eller stanset helt i mange elver og fjorder. Tanavassdraget har vÊrt en av de viktigste laksevassdragene i Norge, men har ikke vÊrt Äpent for fiske pÄ fem Är. Vitenskapelig rÄd for lakseforvaltning advarer om ytterligere forverring pÄ grunn av utilstrekkelige tiltak.
Konflikten rundt lakseoppdrett blir fremstilt som industri mot natur, eller arbeidsplasser mot miljĂž, men det handler ogsĂ„ om Ă©n nĂŠring mot en annen â pĂ„ tvers av kommunegrenser. Konsekvensene som fĂžlger med anleggene, sprer seg uhemmet. I sin siste rapport er Vitenskapelig rĂ„d for lakseforvaltning tydelige pĂ„ hva som truer villaksen i norske elver. De stĂžrste menneskeskapte truslene er lus, sykdommer og rĂžmming fra oppdrettsanlegg, i tillegg til klimaendringer. Lakselus fra oppdrettsanlegg er den aller stĂžrste trusselen â som for Ăžvrig truer sjÞÞrreten og sjĂžrĂžya.
RĂžmming fra merdene en ogsĂ„ en stor fare for villaksen. Mens lakseinnsiget var pĂ„ sitt laveste i 2024 â beregnet til 323 000 villaks â viser Fiskeridirektoratets register at det rĂžmte 104 070 laks fra oppdrettsanlegg samme Ă„ret. DrĂžyt Ă©n av tjue ble gjenfanget. Norsk institutt for naturforskning har pĂ„vist at rĂžmt oppdrettslaks har fĂžrt til genetiske endringer i to av tre norske laksebestander. Selv om all rĂžmming stopper opp, vil dette ha varige konsekvenser for villaksens overlevelse i flere tiĂ„r.
à rlig fisker ca. 65 000 personer i norske elver. De fisker gjennomsnittlig ca. 10 dager hver. To av tre er tilreisende som trenger overnatting og andre tjenester. NÄr lakseelver mÄ stenge eller sesongen blir kuttet, kan en hel verdikjede stoppe opp. Det gjelder ikke bare grunneiere og fiskeguider. For reiselivet betyr det fÊrre gjester som overnatter, tar taxi, kjÞper mat, spiser pÄ restaurant, leier hytter og bÄter og kjÞper utstyr til fisketuren. Det betyr store Þkonomiske tap for mange norske kommuner og innbyggerne der. Forskere fra NMBU beregnet konsekvensene av fiskestoppet i Agder og TrÞndelag i 2024. Det fÞrte til et omsetningstap pÄ rundt 330 millioner kroner og tap av verdiskaping pÄ 123 millioner kroner.
Selv med god forvaltning vil det ta tid fÞr villaksen kan bli en turistattraksjon der innsiget av laks er dÄrlig. à satse pÄ elvefisketurisme nÄ, kan derfor vÊre vanskelig for kommuner der det er tilfellet. Reiselivet er likevel en satsing som lÞnner seg pÄ sikt.
Fiskeridirektoratet vurderer at det er godt grunnlag for havfisketurisme som nÊring langs norskekysten. Menon Economics anslÄr opp mot 25 000 fisketurister i Troms og Finnmark, som i snitt blir vÊrende i syv netter. Dette danner grunnlaget for en verdiskaping pÄ 250 millioner kroner. Nasjonalt anslÄs det 200 000 fisketurister, som legger grunnlaget for verdiskaping pÄ over 1,4 milliarder kroner. MarkedsfÞring kan bidra til Ä lokke flere til Finnmark.
NĂ„r man fĂžrst har satset pĂ„ reiselivet, kan det ha ringvirkninger som blir stĂžrre over tid. Kommer man over kneika til Ă„ bli vurdert som en verdig destinasjon Ă„ reise til, blir det lettere Ă„ etablere komplementerende tilbud med nye attraksjoner. Og attraksjoner finnes det nok av, hvis man er kreativ. Turister fra utlandet tiltrekkes av nordlys, fjorder og fjell, men ogsĂ„ lokalmat, lokal kultur og lokale finurligheter â det er ikke hvor som helst man finner museum som Nissehuset i Mehamn.
NÄr kystkommunene diskuterer fremtiden, mÄ spÞrsmÄlet om hvor pengene egentlig skal havne vÊre en del av den diskusjonen. Produksjonsindustri som oppdrettsnÊringen skaper store verdier per ansatt; men tjenesteindustri som fisketurismen skaper flere lokale arbeidsplasser per krone som omsettes. Jeg mener pengene heller bÞr gÄ i lommene pÄ lokale som stolt vil vise frem hjemstedet sitt og alt det har Ä by, fremfor laksemilliardÊrer.