NHO nekter de svakeste trygghet
NHO forsøker å forlede mange til å tro at streiken er urimelig og urettferdig for næringslivet. Sannheten er motsatt.
Mange skjønte kanskje ikke helt kravet om forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver da dette utløste en streik for noen uker siden.
Det er ikke så rart, fordi de fleste av oss har ikke vært rammet av problemstillingen. 75-80 prosent av arbeidstakere i Norge vil aldri oppleve det problemet dersom de blir syke.
Pengene fortsetter å komme på konto fra arbeidsgiver selv om vi er syke. Oppgjøret mellom arbeidsgiver og NAV skjer uten at vi blir involvert.
Det er fordi ordningen med forskuttering av sykepenger fra arbeidsgiver, som er hovedkravet i denne streiken, har vært en etablert ordning på de fleste arbeidsplasser i Norge så lenge de fleste av oss har vært i arbeid.
Men så er det altså 20-25 prosent av norske arbeidstakere som ikke innvilges denne tryggheten. For at sykepengene skal fortsette å komme inn på lønnskonto, etter de første 16 dagene som arbeidsgiver uansett har ansvaret for, er de avhengig av at arbeidsgiver gir NAV lønnsopplysninger.
Dersom NAV får disse opplysningene med en gang en sykemelding er levert er sannsynligheten høy for at disse blir maskinelt behandlet sammen med sykemeldingen, og fører til mer eller mindre sømløs overgang av ansvaret for utbetaling av sykepenger fra arbeidsgiver til NAV.
Pengene fortsetter å komme inn på konto.
Dessverre er dette unntaket for de som jobber et sted uten ordning med forskuttering fra arbeidsgiver. Resultatet er at pengene slutter å komme inn på konto etter arbeidsgiverperioden.
NAV peker selv på at hovedårsaken er manglende lønnsopplysninger fra arbeidsgiver. Med andre ord stopper pengene på grunn av somling, eller dårlige systemer og rutiner hos arbeidsgiver for innsending av disse opplysningene til NAV.
Denne streiken handler om at alle arbeidstakere i Norge skal ha trygghet for at pengene kommer på konto selv om man blir syke, også de siste 20-25 prosent som ikke har denne tryggheten i dag.
NHO fremstiller dette som en uoverkommelig risiko for arbeidsgiver, at de ikke kan være bank for staten, at dette ikke er arbeidsgivers ansvar, de små og mellomstore bedriftene ikke kan bære dette, osv.
Sannheten er at en innfrielse av kravet om forskuttering innebærer svært liten risiko for bedriftene. Det betinger imidlertid at de har rutiner og systemer for innsending av lønnsopplysninger til NAV så raskt som mulig.
NHO kan komplisere så mye de vil, men det er dette det handler om. Økonomisk trygghet for sine ansatte. Innfrielse av dette kravet er en minimal pris å betale for arbeidsgiverne i NHO.
Det de ville fått tilbake er ansatte som føler seg verdsatt av arbeidsgiver, som ønsker å bidra med økonomisk trygghet som vil bidra til at man kommer raskere tilbake på jobb etter sykdom.
Du og jeg, som har en arbeidsgiver som forskutterer sykepenger, som bidrar til at vi har økonomisk trygghet når vi blir syke over en lengre periode, bør støtte dette kravet fra de som nå streiker. Disse er ofte også arbeidstakere som har de laveste lønningene i vårt arbeidsliv og dermed mer økonomisk sårbar enn flertallet av norske arbeidstakere.