Herold

Dere skal dele både kjøleskap og bakterieflora. Her er ekspertenes råd for å trives i det kollektive kaoset.

Ingenting skriker mer «sosialt eksperiment» enn å tvinge fremmede til å bo oppå hverandre i en overpriset leilighet.

Og vennskap? De tåler ikke alltid møtet med snoozealarmer, tomme doruller og sporløst forsvunne egg.

Hvordan bor man egentlig tett uten å bli drittlei hverandre?

I en trang Oslo-leilighet med skråtak og fire soverom, bor studentene Jon Holm Vassenden (22), Leon Krog Vignal (22), Marie Wedberg (21) og Mikal Heldal Larsen (21).

Gjengen kjenner hverandre godt fra videregående i Bergen, men de siste to årene har leiligheten i hovedstaden vært den virkelige testen på vennskapet.

– Jon og jeg har hatt noen stille konflikter som pleier å løse seg selv. Det går ofte i at jeg putter noe et sted, og neste gang jeg kommer dit, så er tingen enten plassert litt annerledes eller helt borte, forteller Leon.

– Jeg tror jeg irriterer meg mye mer enn jeg gir uttrykk for, men jeg vet at det som regel er ganske irrasjonelt, sier Jon.

1. Ta praten før irritasjonen bygger seg opp

Ifølge samlivsterapeut Sindre Kvithyld Aasli er slike konflikter helt vanlige.

Han mener at beboerne i et kollektiv bør ha en dialog på hvordan man liker å ha det, og gi rom for å snakke om ulikhetene. Noen blir for eksempel stresset av rot, mens andre blir stresset av at alt må være ryddig.

– Det handler ikke om å endre seg totalt, men om å forsøke å forstå den andre bedre slik at det blir mindre gnisninger, sier terapeuten.

Løsningen er sjelden å kreve at motparten endrer personlighet, men å finne ut hvorfor bofellen klikker over en uvasket stekepanne. Er det grensene dine som blir tråkket på, eller handler det egentlig om noe helt annet?

2. Ingen vil bo med den som «glemmer» tomme doruller

– Det er to ting som er gjennomgående: Tomme doruller og fire tomme glass som står på bordet. Skal de brukes på nytt, og har folk kontroll på hvilket som er sitt? spør Leon.

– Jeg bruker det igjen. Glasset der borte har jeg brukt fire dager på rad, skyter Mikal inn.

Mat er et annet minefelt i kollektivet.

– Å låne en skvett melk eller ketchup går fint, men si ifra hvis du har tatt noe jeg faktisk skal bruke, sier Marie.

Her er studentene mindre enige.

– Jeg synes det er en uting. Stikk heller ut og kjøp egen. Det er to minutter til butikken, sier Jon.

Forbrukerøkonom i Handelsbanken, Thea Olsen, er enig.

– Småsnylting skaper dårlig stemning veldig fort. Hvis det ikke er enighet om å dele maten, bør man heller ikke ta mat fra hverandre. Det gjelder spesielt for studenter. De lever allerede i en så økonomisk presset tid, sier Olsen.

Derfor bør kollektivet skrive en internkontrakt

Forbrukerøkonom i Handelsbanken, Thea Olsen, anbefaler alle kollektiv å skrive en enkel avtale som dekker disse punktene:

• De faste utgiftene: Avklar hvem som står ansvarlig for å betale strømregningen, internett og andre faste utgifter, og hvordan disse skal fordeles.
• Uforutsette kriser:Bli enige på forhånd om hva som skjer dersom noen ødelegger noe i leiligheten som må erstattes.
• Spleis på hverdagen:Avtal å dele på husholdningsartikler som dopapir og vaskemidler.
• Hent ut stordriftsfordeler: Ifølge SIFOs referansebudsjett blir det betydelig billigere for alle om man deler på basisvarer som salt og pepper, i stedet for at alle kjøper alt selv.
• En støtpute for konflikter:En kontrakt er ikke ment for å være «streng», men for å skape trygghet slik at man tør å snakke om vanskelige ting før konflikten oppstår.

3. Vipps i tide!

I mange kollektiv er det én person som blir den uoffisielle økonomiansvarlige. Det kan fort bli dyrt hvis resten glemmer å betale.

– Det var måneder der jeg bare la ut for strøm fordi jeg aldri fikk Vipps. Før var jeg veldig dårlig på å mase, men nå skriver jeg «Vipps før den datoen» i meldingen, forteller Jon.

Det er fort gjort å føle seg litt «straffet» for å være den mest økonomisk ansvarlige i kollektivet.

Kanskje løsningen kan være å fordele oppgaver: La én betale strømregningen, mens en annen står for vasking av kjøleskapet. Begge deler krever tross alt viljestyrke.

4. Begrens usynlige leietakere

I mange kollektiv dukker det før eller siden opp en ekstra beboer som egentlig ikke bor der. Noen kjærester sprer seg litt som fukt: Først nesten usynlig, før de plutselig er overalt.

Hvor grensen går varierer fra kollektiv til kollektiv.

– Jeg føler det handler mye om oppførsel. Hvis du bare sover her, så er det en ting. Det er noe annet hvis du begynner å dusje hver dag og være her alene, sier Leon.

– Grensen går når kjæresten din er her flere dager i uka enn deg selv, sier Marie.

Mens samlivsterapeuten mener det viktigste er å ta praten tidlig før frustrasjonen vokser, peker forbrukerøkonomen på at «snik-innflytting» også kan få juridiske konsekvenser.

– Hvis man plutselig skal kreve betaling fra en kjæreste som kommer inn, blir det egentlig en person som begynner å få noen rettigheter på lik linje som dem som bor der fra før.

– Skal den personen få egen nøkkel? Skal personen få komme og gå som personen vil, spør Olsen.

Dette må du tenke på før dere fordeler rom

Vurder å justere husleien basert på disse faktorene:

• Støy og beliggenhet: Et mindre rom som vender inn mot en rolig bakgård, kan være mer verdt enn et stort rom som ligger ut mot en trafikkert og støyende hovedvei.
• Sol og temperatur:Et vestvendt soverom blir betydelig varmere på kveldstid om sommeren enn et østvendt rom. Det kan påvirke både nattesøvn og trivsel.
• Egne goder:Har ett av rommene eget bad, egen balkong eller dør direkte ut til fellesarealet? Slike oppgraderinger bør speiles i leieprisen.
• Møbleringsvennlighet:Et rom med mange kvadratmeter kan i praksis være vanskelig å innrede dersom det har mange dører og vinduer.
• Ta praten tidlig:Ta diskusjonen om romfordeling og prisjustering før flytteeskene har fått fast adresse, slik at uenigheten ikke rekker å utfordre vennskapet.

5. Søvnmangel skaper dårlig stemning

Klokka er 06.30 når naboens første av syv alarmer ringer gjennom gipsveggen. En halvtime senere starter smoothieblenderen på kjøkkenet.

Det er i situasjoner som denne at samlivsterapeut Sindre Kvithyld Aasli mener vi må puste med magen og forsøke å forstå hverandres ulikheter.

Men han innrømmer at det kan være krevende i praksis. Spesielt når andres døgnrytme går ut over nattesøvnen.

Dette er en balansegang Marie og Leon prøver å løse i hverdagen.

– Jeg er veldig lyd- og lyssensitiv, og vi har sykt tynne vegger. Det er en utfordring, men jeg føler ikke at det er noen av oss sin feil, sier Marie.

– Vi to har rom ved siden av hverandre, og jeg er den som oftest kommer senest hjem. Da gjør jeg det hun ber meg om og lager så lite lyd som mulig, sier Leon.

Svaret er sjelden å nekte nattugla å leve, men å ta hensyn i de timene det gjelder. Ofte er en lukket dør, lette skritt eller en dempet stemme nok til å bevare husfreden.

6. Dropp den passiv-aggressive gruppechatten

Kollektivets virkelige konfliktrom er sjelden stua. Det er Messenger-chatten.

– Det blir sendt litt meldinger der. Det er lettere for at alle skal få det med seg, sier Jon.

Men det som starter som en praktisk beskjed om oppvask, kan fort ende opp som en digital slagmark. Ifølge samlivsterapeuten kan konfliktskyhet ofte ligge bak slike meldinger.

– Mange beskytter seg bak vage meldinger fordi det er ubehagelig å se noen i øynene og være direkte. Men vi må selv ta ansvar for å vise fram hvor grensene våre går. Det blir ikke så tydelig med passiv-aggressivitet, sier samlivsterapeuten.

SAMBOERE: Leon Krog Vignal (t.v.), Mikal Heldal Larsen, Jon Holm Vassenden og Marie Wedberg (t.h.).

For studentene i Oslo-kollektivet er fasiten foreløpig ganske enkel: Si fra tidlig, Vipps i tide og kjøp dine egne egg.