Herold

Ekspertene reagerer på trenden «carrotmaxxing», som sprer seg i sosiale medier.

Kort fortalt

Eksperter advarer mot trenden «carrotmaxxing» som hevder å gi brunere hud ved å spise mye gulrot eller betakaroten.

Kristin Holvik fra Folkehelseinstituttet sier at betakaroten gir en gulrotfarge, ikke solbrunhet, og kan gi falsk trygghet.

Studier viser at høye doser betakaroten kan øke kreftrisikoen hos røykere, ifølge en finsk studie og EFSA-rapport.

Kamilla Knutsen Steinnes påpeker at slike trender er del av en større optimaliseringstrend på sosiale medier, som kan være misvisende.

Sammendraget er laget av ChatGPT og godkjent av DinSide.

Redd for sola? Drømmer du om den friske brunfargen uten å bli solbrent, fordi du bada vekk solkremen? Sosial medie-profiler hevder å ha løsningen, men ekspertene er ikke helt med på laget.

I en overflod av helsetrender på nettet, oppfordrer flere profiler til «carrotmaxxing» eller gulrotmaksing - en trend der man spiser store mengder gulrot eller betakaroten for å få brunere/glødende hud.

- Det kan gi falsk trygghet. Hvis den har noen beskyttende effekt, er den veldig svak og ikke tilstrekkelig, sier Kristin Holvik, seniorforsker hos Folkehelseinstituttet, til DinSide

Fargestoff, ikke solbeskyttelse

Betakaroten er et næringsstoff som er et forstadium til A-vitamin. Det finnes mye av det i frukt og grønnsaker med sterke farger, men også i kosttilskudd - gjerne i høyere doser enn i maten.

- Hvis man får i seg mye betakaroten, fra tilskudd eller mye gulrøtter, vil dette hope seg opp i huden og gi en sånn farge. Det er et naturlig fargestoff. Når det akkumulerer i huden gir det litt gulrotfarge, forklarer Holvik.

Hun understreker at dette ikke er det samme som en solbrun farge.

- Det er jo ikke en solbrun farge, mer en gulrotfarge. Men kanskje det er det som er trenden, men det kan også bli en ganske ujevn fargetone, sier Holvik.

Økt kreftrisiko for røykere

Mens betakaroten fra frukt og grønnsaker ikke har vist negative helseeffekter, er bildet et annet når det gjelder kosttilskudd, påpeker forskeren.

Hun viser til en stor studie i Finland blant røykere, der formålet var å finne ut om betakaroten kunne bidra til å forebygge kreft.

- De ga det til folk og fulgte med og forventet at det skulle føre til færre krefttilfeller, men det var det motsatte. Flere som utviklet lungekreft, flere dødsfall, særlig som følge av av lungekreft og hjertesykdom. Da konkluderte de, i den gruppa, at det å ta høyere doser betakaroten var skadelig, forteller hun.

Den europeiske mattrygghetsorganisasjonen EFSA lagde en rapport i 2024, der konklusjonen er mye av den samme.

- Rapporten slår fast i sin konklusjon at bruk av kosttilskudd med betakaroten kun bør brukes for formålet å dekke næringsstoffbehov. A-vitamin er det jevnt over ikke noe problem med og mangel på i Norge. De færreste mangler det, sier Holvik.

Falsk trygghet

Daniel Sørli, daglig leder og gründer av Dr.Dropin, er enda tydeligere i sin advarsel.

- Dette gir i aller høyeste grad falsk trygghet. Ekte solbrun hudfarge skyldes pigmentet melanin, som huden produserer for å beskytte DNA-et i hudcellene mot skadelige UV-stråler. Betakaroten-fargen er bare et fargestoff som ligger i huden, skriver han i en epost til DinSide.

Han forklarer at den har en mikroskopisk antioksidanteffekt, men null solbeskyttelsesfaktor. Den guloransje hudfargen skyldes en tilstand som kalles karotenemi.

- Når du overreagerer med betakaroten, klarer ikke leveren å bryte ned alt fargestoffet. Overskuddet lagres da i kroppens fettvev og i det ytterste hudlaget (hornlaget). Du blir ikke brun slik du blir av sola - du blir guloransje, forklarer Sørli.

Fargen vises best der hudlaget er tykt, som i håndflatene, under fotsålene og rundt nesevingene.

- Det er altså ikke snakk om en sunn, gyllenbrun farge, men en ren fargeavleiring, understreker han.

Bør merkes bedre

Faglige råd fra Vitenskapskomiteen for mat og miljø antyder en trygg grense på 4 mg. Da blir doser på 10, 15 eller enda flere milligram per dag en unødvendig risiko å ta, mener Sørli.

- Mange unge tenker at «hvis det selges fritt i Norge, så er det helt trygt». Slik er det ikke med kosttilskudd, hvor reguleringen er annerledes enn for legemidler. Jeg mener disse produktene burde hatt en tydelig og obligatorisk advarselsmerking, spesielt rettet mot røykere og lungesyke, sier han.

Sørlis konkrete råd til ungdommen er klart:

- Vil du ha en fin glød? Spis et normalt, fargerikt kosthold med både gulrøtter, søtpotet og spinat - det er kjempesunt for huden og resten av kroppen.

Del av større optimaliseringstrend

Kamilla Knutsen Steinnes, forsker ved OsloMet, ser «carrotmaxxing» som en del av en større trend i sosiale medier.

- Vi ser stadig flere «maxxing»-trender, som looksmaxxing, sleepmaxxing og nå carrotmaxxing. Optimaliseringslogikker treffer unge fordi det er enkelt, handlingsorientert og målbart, og fordi det bidrar til en følelse av kontroll over utseendet, forklarer hun til DinSide.

Helse blir estetisert

Hun sier at slike trender går ut på å optimalisere fysikk gjennom mindre inngripende metoder. Steinnes mener også at slike trender sier noe viktig om hvordan helse og utseende blandes sammen i sosiale medier.

- Dette legger mye ansvar på enkeltindividet, mens komplekse forhold som genetikk, økonomi og miljø tones ned.

Enkle råd som «spis dette» eller «ta dette for å se bedre ut», får stor spredning av flere grunner, påpeker hun.

- Vi liker råd vi kan gjøre nå. I tillegg overbevises vi mer av estetisk visuelt innhold enn tekst. Algoritmer spiller også en rolle her, ved å belønne korte, konkrete råd med høyt engasjement blant unge brukere, sier Steinnes.

Hun mener slike råd blir vanskeligere å vurdere kritisk når de pakkes inn som noe naturlig, sunt og ufarlig.

- Slike råd bidrar til den intense utseendefikseringen i sosiale medier, som i økende grad maskeres som helseoptimalisering. Dette inngår i større trender hvor kaloribegrensninger og slanking gjemmes bak helseretorikk som «gut health» og «biohacking».

Vær kritisk

Steinnes har en klar oppfordring til norske forbrukere.

- Man bør generelt være kritisk til helseoptimalisering og mirakelkurer som lover raske resultater. Før og etter-videoer kan sjelden stoles på, og de er ofte iscenesatt. Det kan også være greit å være obs på ukritisk bruk av vitenskapelige ord for å selge et budskap som ikke har vitenskapelig støtte.

Hun mener det er viktig å huske på at en stor del av innholdet på sosiale medier er en eller annen form for markedsføring.

- Lev etter «alt med måte» og styr unna ekstreme helsetrender. Og unngå å tenke på kroppen og utseende som et prosjekt som må optimaliseres.