Herold

Både skolegudstjeneste og prideflagging bør være en del av den norske dannelsen.

*«Miraklet i Tingbjerg» *heter boken som beskriver hvordan den utskjelte danske ghettoskolen i løpet av fire år ble forvandlet til en suksess.

*Mannen bak mirakelet *heter Marco Damgaard og var rektor på skolen fra 2017 til 2024.

Han snudde skolen fra å være en ren krigssone der elevene var dømt til å mislykkes, til en skole som stadig flere elever søker seg til.

*Hva var så *trikset?

Oppskriften virker nesten for enkel til å være sann.

Noen av *hovedingrediensene *var å åpne skolen som samlingspunkt på fritiden. Konflikter skulle løses i klasserommet, ikke i skolegården.

Det skulle satses hardt på matte og dansk. Barna skulle lære seg dansk språk.

Og ikke minst: «Dansk dannelse».

*Det innebar at skolen holdt fast på julegudstjeneste i kirken, svinekjøtt i kantinen, flagging under pride, og undervisning om homofili. *

Stor uenighet om pride - nå har dommen falt

Alt dette som skaper høylytte debatter også her til lands. Inkludert i flerkulturelle Drammen.

*For ikke før *har pridedebatten lagt seg, før den tradisjonelle debatten om skolegudstjenester dukker opp.

I år har Aftenposten-kommentator Frank Rossavik vært tidlig på ballen.

*«Skolegudstjenesten passer ikke *i mangfolds-Norge,» skriver han. Og foreslår heller å gjøre det til en frivillig kveldsaktivitet.

Jeg mener svaret bør være stikk motsatt.

I det Mangfolds-Norge Rossavik snakker om, bør det være plass til de få tradisjonene vi tross alt har. Det både bygger og styrker fellesskapet.

Det gjør oss også tryggere på verdiene og tradisjonene som har formet landet vi bor i. Ingen barn tar skade av å synge litt om det.

Akkurat som rektor Damgaard insisterer på skolegudstjeneste og prideflagging som en del av den danske dannelsen, bør det også være en del av den norske.

Smartembed for https://www.dt.no/api/graff/v1/component/enkel-poll?id=68984

Det er også en del av vårt** **nordiske verdifellesskap. På den ene siden ivaretas den kristne kulturarven. På den andre understrekes våre liberale verdier som åpenhet, likeverd, og nettopp mangfold.

– Alle barn bør delta på skolegudstjeneste, har stortingspresident Masud Gharahkhani (Ap) uttalt i flere intervjuer. Han er selv muslim, men har blitt en varm forsvarer av den kristne juletradisjonen.

*Men også å *styrke barns generelle kunnskap om det «typisk norske».

Vil «norskifisere» skolen: – Sterke krefter vil splitte oss

*Sammen med kunnskapsminister *Kari Nessa Nordtun (Ap) har Gharahkhani frontet regjeringens ønske om å få mer fokus på norske sanger, litteratur og historiske hendelser inn i undervisningen.

Hensikten er å løfte frem det som forener oss, i en verden der sterke krefter forsøker å splitte oss.

Timingen for å avvikle skolegudstjenester er svært dårlig. Den kommer i beste fall ti år for sent. Og har liten støtte i befolkningen.

De fleste skolene i Drammen jeg har snakket med, melder at det store flertallet av elever deltar på julegudstjeneste. Også på skolene med størst religiøst mangfold.

Samtidig er valgfriheten så stor at tradisjonen står i fare for å vannes ut. Selv om rektorer og lærere forsøker å hegne om både tradisjoner og fellesskap.

Ifølge opplæringsloven skal skolene nemlig tilby et «likeverdig» alternativ for elevene som ikke ønsker å delta.

*På mange skoler *får elevene derfor to valg: 1) skolegudstjeneste, eller 2) førjulsmarkering, temasamling eller desembersamling.

*Det ene skal *ikke være dårligere enn det andre.

I stedet for å måtte be om fritak, må foreldrene på de fleste skoler aktivt melde elevene på skolegudstjeneste. Det har fått trebarnsmor Jannicke Almenning til å steile.

– Dette er *ikke *utvikling, dette er faktisk avvikling, sier Almenning i en Tiktok-video gjengitt i VG.

*Hun treffer åpenbart *tidsånden bedre enn Aftenposten-kommentatoren. For støtten til julegudstjenester er kanskje større enn noen gang.

*Det handler blant *annet om det den danske rektoren har synliggjort og fått effekter av: Dannelse og fellesskap.

Skolegudstjeneste burde etter *min mening vært *standard. Noe man aktivt må melde seg av, ikke på.

*Det burde vært *større rom for rektorer og lærere å oppfordre elevene til å delta i fellesskapet, og ikke bare lene seg på en tilfeldig praksis – om at de fleste velger gudstjeneste.

*Det er jo *ikke sikkert det varer.