Herold

Helge Pettersen (72) på Tofteland gård forbereder sommerens frukt og grønt. Men selv om mange av vekstene er under tak, er varmen nødvendig for å få fart på avlingene.

– Jeg var i Danmark for seks-sju år siden og så jeg hvordan jordbær ble dyrket under tak. Da tenkte jeg at mens jeg lever, skal jeg jaggu prøve det, sier Helge Pettersen, som i dag dyrker både jordbær, bringebær og bjørnebær på denne måten.

Han viser vei til et av de 100 meter lange overbyggene, der hvert av dem har seks linjer med potter. I alt er det plass til 3000 planter under disse overbyggene, og til sammen kan de gi fem-seks tonn med jordbær.

Helge forklarer at vanningssystemene er datastyrt og gir både næring og vann til plantene, men at overskuddet renner ut under.

– Det er store investeringer?

– Ja, det er det, men mye er kjøpt brukt, noe som er en stor fordel, mener Helge og legger til at han har stor sans for gjenbruk.

– Som bonde, med det omfanget jeg har, er jeg helt nødt til å følge med og benytte sjansen hvis noe brukt kommer for salg, fastslår han.

Stormskader og forsikringstrøbbel

Så langt er Helge Pettersen alene om denne metoden i Søgne, men i Lyngdal og i Grimstad har han jordbærkolleger som driver på samme måte. Helt uten utfordringer er det likevel ikke. Da stormen herjet i høst, blåste flere av husene over ende, etterfulgt av en svær jobb med å redde det som reddes kunne. Når forsikringsselskapet i tillegg ikke spiller på lag, blir det en ekstra belastning.

– Jeg fikk enorme skader, og ennå har jeg ikke fått verken takst eller oppgjør, sukker Helge og erklærer at han kommer til å finne seg et nytt forsikringsselskap.

Han fnyser av servicen han har fått.

– De reklamerer med at kundene får utbytte hvert år, men det er jo ikke rart når de ikke betaler ut forsikring.

Fordeler under tak

En mer forutsigbar måte for å få gode avlinger er det likevel når plantene er mer skjermet.

– En er ikke like avhengig av været, og det er mye enklere når bær kan plukkes stående. Plantene er også remonterende og kan gi flere avlinger gjennom sesongen.

Helge opplyser at med riktig stell kan hver plante gi 1,4 kilo bær.

– Og det klarer du?

– Nja, på noen av dem går det greit, men vi utvidet antallet hus i fjor og hadde i tillegg en ansatt som sluttet, og da ble jeg stående med mye av arbeidet alene. Det ble mer problemer enn jeg liker, vedgår jordbærbonden på Tofteland.

Ukjent med utfordringer er han langt fra, spesielt på grunn av en pågående nabotvist som tidligere har vært omtalt i KRS.

Har engasjert advokat: Mener verditapet vil bli på en halv million kroner

I dag er det imidlertid sesongens vekster som er tema, og nå har både jordbær, bringebær og bjørnebær så smått begynt å spire.

Varmen bestemmer alt

Helge opplyser at bringebær selges fra begynnelsen av juni til oktober og viser frem noen av plantene. På jordbærplantene viser små kart at det kan bli smakfulle bær om ikke så lenge.

– Normalt tar det fire uker fra de første kartene viser seg til bærene kan plukkes på friland. Står plantene under tak, som her, går det kortere tid, opplyser Helge.

– Men vær og varme bestemmer alt.

I tillegg til 27 "hus" i alt, har Helge Pettersen 50 mål jordbær på friland. Da trengs det en god del ekstra arbeidskraft for å komme i mål. Han regner med at mellom 25 og 30 arbeidere vil være i sving på det meste gjennom sesongen.

Evig optimist

Helge rydder bort litt rusk i en av pottene.

– Se her, de står jo fint!

– Er du optimistisk på årets sesong?

– Det er jeg alltid. I dette yrket nytter det ikke å være pessimist!

Helge Pettersen er ikke i tvil om at bondeyrket er det rette for ham.

– Jeg er 72 år, og så lenge helsa holder, vil jeg holde på.

Han tenker seg om litt og legger til:

– Men når jeg blir 100, kommer jeg kanskje til å gi meg.

Tips meg, Anne Gunn

600 ulldotter på farten: – Jeg er en av de «dumme» som holder på Jan om kjæresten Nina: – Det smiles og det jobbes til både ni og ti på kvelden