Herold

Nye medisiner kan bremse utviklingen av demens, men prislappen er svimlende. Ingvar Haver (67) håper på en hverdag med færre glemte beskjeder.

– Fillern, jeg glemte en ting.

Det er en setning som går igjen hos Ingvar Haver. Han bruker turen til fryseren som et eksempel på hvordan hukommelsen svikter:

Han får beskjed om å hente fire ting i kjelleren, og han kommer riktignok opp trappen med hendene fulle. Men det er kun tre ting.

– Folk sier at vi glemmer mye mer nå. Det må være et eller annet som gjør det, sier han.

Haver har en lettere kognitiv svikt, og er hver uke innom Torvholen gard i Klepp, som er et dagtilbud for personer med demens.

I dag er det rundt 100.000 personer med demens i Norge. Det forventes mer enn en dobling innen år 2050 på grunn av økende antall eldre, ifølge FHI.

Medisin som kan bremse utviklingen er her

– Denne sykdommen vises ikke. Folk kan se utrolig friske ut, men likevel ha en betydelig svikt av hukommelse og andre mentale funksjoner.

Psykiater og professor Dag Årsland har behandlet pasienter med demens i over 30 år. Han er en av verdens fremste forskere på feltet.

Lenge var det lite å gjøre for dem som ble rammet, men de siste årene er det gjort store framskritt i demensforskningen.

Årsland sier nye blodprøver og nye medisiner gir lovende funn. De kan bremse effekten av sykdommen.

Medisinene han nevner er lecanemab (Leqembi) og donanemab (Kisunla).

– Pasienter klarer å holde seg på et bedre funksjonsnivå over lengre tid.

Årsland sier medisinene kan være klare om fem til ti år.

Dette er de nye medisinene:

Lecanemab og donanemab er medisiner utviklet for å fjerne proteinet amyloid fra hjernen. Dette proteinet hoper seg opp hos personer med Alzheimers sykdom.

Virkning:Kliniske studier viser at begge medisinene reduserer mengden amyloid i hjernen. Selv om pasientene fortsatt opplever en svekkelse i tenkeevne og selvstendighet, er denne svekkelsen mindre alvorlig hos de som mottar behandling sammenlignet med placebo.

Målgruppe: Medisinene er for pasienter med tidlig Alzheimers sykdom (mild kognitiv svikt eller mild demens).

Pasienter må være mellom 50 og 90 år.

Det kreves bekreftelse på amyloid i hjernen (via PET-skanning eller spinalvæskeprøve) og genetisk testing (APOE4-status) før oppstart.

Risiko og bivirkninger: ARIA (Amyloid Related Imaging Abnormalities): Den største risikoen er hevelse (ARIA-E) eller blødning (ARIA-H) i hjernen.

Ved lecanemab opplever cirka 20 prosent av pasientene dette.

Ved donanemab er risikoen over 35 prosent, men kan reduseres ved justert dosering.

Symptomer på ARIA: De fleste merker ingenting, men noen kan oppleve hodepine, forvirring, svimmelhet, synsforstyrrelser eller kramper. I sjeldne tilfeller kan det være livstruende.

Infusjonsreaksjoner: Rundt 10–20 prosent opplever reaksjoner som feber, influensalignende symptomer, kvalme eller pustevansker under eller etter behandlingen.

Gjennomføring av behandling:

Lecanemab: Gis som intravenøs (IV) infusjon hver 2. uke i 18 måneder, deretter hver 4. uke.

Donanemab: Gis som IV-infusjon hver 4. uke frem til hjernen er tømt for amyloid.

Behandlingen krever hyppige MR-skanninger for å overvåke sikkerheten.

Kilde: Stanford Health Care

Men medisinene er dyre og vil koste minst én million kroner i året per pasient.

Nå tar professoren til orde for at norske politikere skal bla opp for å ta medisinene i bruk også her i landet.

– Vi ønsker at vi kan få mulighet til å gjennomføre en utprøving av de nye medisinene. Det krever en del, men det er absolutt mulig, sier han.

Dag Årsland er verdensledende demensforsker og forskningssjef på Sesam, Regionalt kompetansesenter for eldremedisin og samhandling.

• Anbefalte vaksiner koster flere milliarder: – Alle kan ikke få, sier helseministeren.

Høyre: – Utrolig spennende

– Her trenger Norge å sette seg i førersetet, for det er veldig mye å hente på tidlig diagnostisering og behandling.

Høyres helsepolitiske talsperson Margret Hagerup vil bla opp for demensmedisinen.

– Samfunnsøkonomien i dette er god på lang sikt. En kan bo lenger hjemme og en er mindre avhengig av hjelp fra helsepersonell. Det er utrolig spennende, sier hun.

Høyres helsepolitiske talsperson Margret Hagerup vil at Norge skal ta i bruk den nye medisinen.

Haver håper vaksinen så raskt som mulig blir tatt i bruk i Norge.

– For meg så gir det meg mye å høre at det er ting som kan bremses.

Helseminister Jan Christian Vestre sier Norge skal ha en viktig rolle i demensforskning framover.

– I summen av alle reformforslagene som vi nå jobber med og den nye demensplanen som vil bli lagt fram, så mener jeg vi skal ivareta det på en god måte, sier han.

Må være sikker på at det er trygt og effektivt

Jan Frich er leder i Beslutningsforum. De tar den endelige beslutningen om medisinene innføres eller ikke. Han påpeker at Sverige og Danmark har besluttet å ikke innføre disse behandlingene.

– Nye behandlinger i spesialisthelsetjenesten vurderes alltid etter prioriteringskriteriene som er bestemt av Stortinget: Ressursbruk, nytte og alvorlighet, sier han.

Jan Frich er leder i Beslutningsforum. Han sier det er en prosess å få innført nye metoder i Norge.

Både lecanemab og donanemab er i dag til metodevurdering hos Direktoratet for medisinske produkter (DMP). Det vil si at det gjøres en oppsummering og analyse av den tilgjengelige dokumentasjonen som finnes for disse behandlingene.

Behandlingen er kompleks og risikoen for bivirkninger er høy, påpeker DMP. De sender nå sine forslag på høring, ifølge Dagens Medisin.

– Før en behandling tas i bruk, vurderes den altså nøye med hensyn til effekt og sikkerhet, slik at pasientene kan være sikre på at den er trygg og gir reell verdi, sier Frich.

DMP regner også på forholdet mellom merkostnad og mereffekt, altså hvor mye det koster å oppnå et godt leveår med den nye behandlingen, sammenlignet med dagens behandling.

– Dette vurderes deretter opp mot myndighetenes betalingsvillighet, som avhenger av alvorligheten for sykdommen, sier Frich.