Herold

Ett år har gått siden Lars fikk beskjeden alle frykter.

Første uken i mai var brumunddølen Lars Bekkevold (47) tilbake for fullt i jobben som Produksjonssjef – silodrift på Strand Unikorn.

Da hadde det gått nøyaktig ett år siden han fikk den tunge beskjeden: «Du har kreft».

Det hele startet våren 2025.

Lars merket at magen kranglet, og avføringen var langt fra normal.

Da det dukket opp blod, skjønte han at noe var alvorlig galt.

Lars sitat

Han kontaktet fastlegen, og derfra gikk det fort.

Under en uke senere lå han til koloskopi på Hamar, hvor legene oppdaget en svulst i endetarmen.

Legen satte han på hasteutredning.

– Jævla redd

Den siste uken i april kom det endelige svaret.

Svulsten var ondartet.

Maimåned gikk med til utredninger.

De første forundersøkelsene ga mistanke om at kreften hadde spredt seg til lymfene i bukveggen.

Det tynget 47-åringen.

– Jeg var jævla redd ifra de fant ut at det var ondartet kreft i svulsten, og om det var spredning, forteller Lars åpenhjertig.

Frykten slapp ikke taket før han kom til Radiumhospitalet i Oslo og begynte på behandlingen.

Full krise

Det aller tøffeste var likevel ikke hans egen frykt, men å måtte overlevere den brutale beskjeden til sine nærmeste.

Lars har fire barn i alderen fem til 20 år – tre fra et tidligere ekteskap, og yngstemann med sin nåværende samboer.

Lars kreftsykdom

Dagen beskjeden sank inn, preget hele familien.

– Det var full krise det. Det var mye grining og vi satt jo hele familien i stua. Det var mye tårer og snørr og ...

Han tar en liten pustepause.

– Ja, det var stusslig. Det er ikke noe du vil ha pådytta, for det var tøft. Det gjør noe med en – uten tvil.

Tøff sommer

Behandlingen startet i juni med fem dager intensiv stråling på Radiumhospitalet.

Deretter fulgte 12 uker med en tøff cellegiftkur fra midten av juli.

Sommeren ble tilbrakt i skyggen; kroppen tålte ikke sollyset, og bivirkningene var intense.

Overfølsomhet for kulde gjorde enkle hverdagsgjøremål til en prøvelse.

– Jeg kunne ikke ta ut ting fra fryseren – og det er jo spesielt. Du får ømme fingre, som reagerer på alt som er kaldt.

Bare det å spise med kalde kniver og gafler, ble en prøvelse.

– Det var jo helt krise. Det var mye bivirkninger til cellegiften.

Ikke noe liv på sofaen

Selv om han fikk en type cellegift som gjorde at han beholdt håret, tok kuren hardt på kreftene.

– Du går jo inn på sykehuset med nesa i sky, og i rett i ryggen, og så sliter du med å få med deg beina ut att over dørstokken etter fire timer, forklarer han om ukene med cellegiften.

Lars kreftsykdom

Han merket spesielt støtten fra kollegene de ukene han fikk cellegift. Han ble dårligere og dårligere for hver behandling.

– Å ligge heime på sofaen og se på TV-en og synes synd på seg sjøl – det er ikke noe liv, sier han.

Lars innrømmer at det var hardt.

Men alternativet med sofaen hadde vært verre.

– Så lenge jeg kunne være med litt på jobb, så fikk jeg hengt litt med på hva som skjer. Det var veldig bra.

Kollegene stilte opp og avlastet ham med oppgavene, noe som gjorde at han kunne holde kontakten med arbeidslivet gjennom hele sykdomsperioden.

– Men for meg har det betydd mye å være på jobb. Det har vært godt for psyken å være sammen med kolleger, sier han og fortsetter:

– Og jeg har vært dønn åpen hele vegen om hvordan det står til, og hva jeg skal igjennom. Det har vært min måte å takle det på.

Den gode nyheten

I slutten av oktober var det klart for den store operasjonen på Radiumhospitalet i Oslo.

I løpet av seks timer med kikkhullskirurgi og robot, fjernet legene 18 centimeter av tarmen for å være sikre på å få med gode marginer.

Samtidig fikk han lagt ut tynntarmen som en avlastende stomi.

Etter operasjonen kom endelig den forløsende beskjeden familien hadde håpet på i et halvt år: Det var ingen kreft i lymfene likevel.

Det var heller ingen annen spredning.

– Og det var godt, for kreften kan jo spre seg til alt mulig.

Lars sitat 2

Tiden med utlagt tarm var likevel energitappende og slitsom, men i slutten av januar i år ble stomien lagt tilbake.

Siden har pilene bare pekt oppover.

– Ifra tida etter operasjonen og fram til i dag, som er fire måneder, synes jeg det har gått veldig bra. Det har bare blitt bedre og bedre.

En vekker for menn

Nøyaktig ett år etter at Lars fikk kreftbeskjeden, er han tilbake i 100 prosent stilling.

Kreften er borte fra kroppen, selv om han formelt sett må gjennom tette kontroller de neste fem årene før han kan erklæres helt kreftfri.

Lars sitat

Erfaringen har endret synet hans på livet, og han har en klar oppfordring til andre – spesielt til menn på hans egen alder som kvier seg for å gå til legen.

– Frykten for lege er litt stor for mange menn. Det er mange som går med mye rart litt for lenge før de går til legen.

Han oppfordrer derfor å bestille time så fort du merket endringer.

– Ikke vent på flere symptomer. Oppsøk lege og få det undersøkt.

Gir bort julegave

Sykdommen har også satt sine spor på arbeidsplassen til Lars.

Ledergruppen på ti personer på Strand Unikorn, har bestemt at årets julegave fra bedriften skal gå til kreftsaken – og den gir de bort til «Stafett for livet», som arrangeres i Mjøsparken 30.–31. mai.

50 kroner for hver runde eller maks sum på 25.000 kroner sponses til damegruppa «Trimgjengen fra Modal'n», en gjeng med glade turgåere fra Moelv.

For Lars handler hverdagen nå om å se framover, ta vare på helsa og ikke utsette drømmene sine.

– Nei, man skal jo ikke vente for lenge med å gjøre ting i hvert fall. Hvis det er noe du går og drømmer om å gjøre og gjennomføre – så gjør det, oppfordrer han før han avslutter:

– For du vet ikke hva som skjer rundt neste sving.

BIO Trine Rasmussen

Avfeide smerten som stress – nå kjemper Maria for å overleve

– Jeg har ikke tid til å bli frisk

Da Marcus overlevde kreften, falt valget på Ringsaker