Rett skal være rett i Kattfjord-saken

Fikk politikerne presentert hele bildet, eller fikk de et nøye beskjært utsnitt?

Saken om Kattfjord skole har vært kronglete. Både misforståelser og feilinformasjon florerer blant politikerne, i administrasjonen og i media. Vi er flere engasjerte foreldre og lokale innbyggere både i Kattfjord og på Yttersia som har forsøkt å belyse ulike perspektiver i saken. Målet har vært at politikerne skal kunne ta gode beslutninger på våre vegne.

Men denne saken har mange lag, og nettopp derfor burde den også vært behandlet med ekstra grundighet, åpenhet og redelighet.

Det betyr ikke at alle må være enige. Politikerne skal få mene forskjellig om skoleøkonomi, struktur og framtidige prioriteringer. Noen mener nedleggelse er nødvendig. Andre mener skolen burde bestå. Det er politikk.

Men rett skal være rett: En beslutning må bygges på et korrekt og fullstendig grunnlag, og på dette området skurrer Kattfjord-saken veldig.

Under behandlingen onsdag 20. mai fikk kommunestyret høre at sakens innstilling, fra utvalget for oppvekst og utdanning, ville kreve 1,2 nye årsverk og medføre betydelige ekstra kostnader. Den ville potensielt også føre til brudd på opplæringsloven. Et alternativforslag var fremmet av AP, Høyre og MDG: Legg ned Kattfjord skole.

Presis det som 9 av 10 partier hadde stemt nei til på kommunestyremøtet i mars, da det ble vedtatt å ikke legge ned Kattfjord skole.

«Enten mangler det penger, eller så brytes opplæringsloven», sa Brage Larsen Sollund (AP). Han advarte om at hvis flertallet går for å opprettholde vedtaket som kommunedirektøren mener er ulovlig, vil det bety at saken kommer tilbake til kommunestyret atter en gang.

Kommunedirektør Ellen Beate Lundberg fulgte opp med å understreke at administrasjonen har ansvar for at vedtak både er lovlige og økonomisk forsvarlige, og sa at saken «har ingen av delene».

Det er sterke budskap å legge fram i en sak som vi visste ville avgjøres med liten margin (det ble 23 mot 20 stemmer).

Når administrasjonen beskriver alternativet til en nedleggelse som både økonomisk uforsvarlig og potensielt ulovlig, setter det naturligvis rammene for hele den politiske debatten.

LINN HUSTAD, bio

Fikk politikerne presentert hele bildet, eller fikk de et nøye beskjært utsnitt?

Ved Hillesøyskolen har staben allerede jobbet med planer og mulige løsninger for kommende skoleår. På bordet har de en modell som ikke koster de nevnte ekstra årsverkene eller millioner som administrasjonen har lagt til grunn i sitt scenario. Administrasjonen har valgt å ikke involvere seg i dette arbeidet som er gjort av skolen.

Skolen har altså fokusert på å finne en løsning på et konkret og midlertidig problem - nettopp det kommunestyret også ba administrasjonen om å gjøre i vedtaket fra i mars.

La meg si dette en gang til: Skolen ser løsninger som er gjennomførbare. Ingen lovbrudd, ingen 1,2 ekstra stilling og ingen millionutgifter. Det ligger til og med en nokså detaljert start på arbeidet, fra læreren på Kattfjord, som vedlegg til saken fra kommunestyremøtet i mars.

Jeg snakker altså ikke om håpefulle teorier fra folk på sidelinja. Jeg påpeker at de som kjenner elevene, organiseringen i Hillesøyskolen og den praktiske skolehverdagen her, de som allerede har drevet én skoleenhet med to skolebygg siden 2016. Disse menneskene har ikke administrasjonen tatt seg tid til å sette seg ned sammen med, for å se på løsninger, slik vedtaket fra kommunestyremøtet i mars gav dem i oppdrag.

Er det virkelig brudd på opplæringsloven?

Det er også vanskelig å komme utenom den åpenbare logiske bristen i argumentasjonen til administrasjonen som omhandler lovbruddene ved en delt modell.

Hillesøyskolen drives allerede i dag etter en delt modell mellom Brensholmen og Kattfjord. Slik har det vært i 10 år. Ingen har hevdet at dagens organisering er ulovlig. Ingen har påpekt at elevene ikke får et forsvarlig opplæringstilbud i dag.

Likevel ble det framstilt som om videreføring nærmest automatisk vil føre til lovbrudd fra høsten av. Det er ikke mulig å få dette resonnementet til å henge på greip.

Forvaltningsloven stiller krav til forsvarlig utredning

Når det reelle løsningsforslaget ikke finnes i saksgrunnlaget til kommunestyret, og man heller presenterer problemer som eneste fakta, har ikke administrasjonen da selv tatt en urettmessig styring over saksgangen? Det er slik det fremstår, og jeg sliter med å tro på at denne behandlingen kan tilfredsstille forvaltningslovens krav til forsvarlig utredning?

Hvorfor får dette skje i Tromsø i 2026? Det etiske aspektet ved denne prosessen er vanskelig å forsvare.

Skal vi skylde på svake ledere? Dårlig eller fraværende kommunikasjon? 100 % mangel på vilje og løsningsfokus er det iallefall.

Denne helt unødvendige skolenedleggelsen avdekker alvorlig svikt, både i administrasjonen i Tromsø kommune og i kommunikasjonen mellom rådhuset og Hillesøyskolen.

Administrasjonen har ikke sett veldig nøye etter løsninger, men heller sporet opp hindringer fra en alternativ virkelighet. Hindringer som ikke har noe med hvordan Hillesøyskolen drives på å gjøre.
Ledelsen i Hillesøyskolen har ikke evnet å kommunisere til rådhuset, høyt og tydelig, hvilke muligheter man ser fra skolens ståsted. Samtidig som foreldre blir fortalt at “dette løser vi..”.

Resultatet ble at AP endelig fikk gjennomslag for sitt tilbakevendende ønske om å legge ned skoletilbudet i Kattfjord. En fjord i vekst, med en barnehage i vekst.

Det burde aldri skjedd på et så svakt og ensidig beslutningsgrunnlag.

Er det forsvarlig saksbehandling?

Vi trenger ikke å mistenkeliggjøre enkeltpersoner. Men som samfunn må vi peke på kvaliteten på saksbehandlingen her. Administrasjonen har et stort ansvar i slike saker, og her har man åpenlyst snevret inn handlingsrommet til politikerne ved å presentere et ensidig og avskrekkende scenario.

Når så representantene fra AP, og selv kommunedirektøren, truer om store økonomiske følger og ulovligheter fra talerstolen i kommunestyremøtet, så er det vel ikke annet å gjøre enn å kalle dette en skikkelig stygg sklitakling. Partier som fem dager tidligere stemte “ja” til innstillingen i utvalgets møte (å la femte klasse gå et ekstra år i Kattfjord), ble nå usikre og valgte heller å støtte forslaget til AP/Høyre/MDG, å legge ned skolen.

I ettertid uttalte Håvard Pedersen fra Venstre, til iTromsø, at de tvilte helt fram til avstemningen, og at økonomien til slutt ble det sterkeste momentet for dem. Også Jan Blomseth i Nei til bompenger forteller til iTromsø at det var økonomien som vippet han over på nedlegging.

Dette er de to avgjørende stemmene som ville sikret skoletilbudet i Kattfjord, og latt Hillesøyskolen gjennomføre neste skoleår slik de har planlagt for.