SAS fraktet ikke passasjerer. De flyttet et problem
NĂ„r et nesten fullsatt Airbus A320-fly stĂ„r pĂ„ bakken, er det lett Ă„ tenke logistikk, slots og operasjonelle utfordringer. Men om bord sitter det mennesker â ikke kolli.
Det var nettopp det som manglet da nĂŠrmere 200 passasjerer torsdag kveld ble sittende fast i et SAS-fly som egentlig skulle til Evenes. TĂ„ke gjorde landing umulig. Det kan skje. VĂŠr kan ingen styre.
Men det som skjedde etterpÄ, handler ikke om vÊr. Det handler om hvordan mennesker behandles nÄr systemene svikter.
Da vi landet i TromsÞ rundt klokken 23, kunne vi fra flyvinduene se passasjerene fra et Norwegian-fly forlate terminalen. Det viser ganske tydelig at flyplassen ikke var stengt eller tom for personell. Det var folk pÄ jobb. Terminalen var i drift.
Likevel fikk vi ikke gÄ av flyet. SAS hevder Avinor ikke ville slippe oss inn i terminalen. Avinor sier passasjerene kunne fÄtt komme inn i bygningen.
Det gjÞr spÞrsmÄlet enda mer alvorlig. Hvorfor ble nÊrmere 200 mennesker sittende halvannen time i et stillestÄende og kokvarmt fly pÄ bakken i TromsÞ nÄr flyplassen faktisk var i drift?
Mange Þnsket Ä gÄ av frivillig og ordne resten selv. Noen kunne nÄdd Hurtigruten sÞrover til Harstad. Andre kunne funnet hotell i TromsÞ sentrum eller tatt hurtigbÄten neste morgen. Et TromsÞ som fortsatt var Äpent hadde gitt folk langt flere muligheter enn et nattestengt Gardermoen. TromsÞ har dessuten god kapasitet pÄ hotellrom pÄ denne tiden av Äret.
Hvorfor var det viktigere Ă„ returnere et fly til Oslo enn Ă„ finne en menneskelig lĂžsning i TromsĂž?
I stedet ble alle sittende om bord mens ansvaret tilsynelatende gikk frem og tilbake mellom SAS og Avinor. Resultatet ble at et nesten fullsatt fly med mennesker i alle aldre ble sendt tilbake til Gardermoen midt pÄ natta.
Klokken 02.30 landet vi pĂ„ en nĂŠrmest stengt flyplass. Ingen kollektivtransport. Nesten ingen hotellrom. Rundt 20 rom ble booket pĂ„ Radisson. Resten mĂ„tte stille seg i taxikĂž for Ă„ lete etter et sted Ă„ sove â eller legge seg i terminalbygget.
Et stengt Gardermoen midt pÄ natta er en hÄplÞs lÞsning for sÄ mange mennesker.
Dette er mennesker som har betalt for Ä reise til Evenes. Ikke for Ä bli dumpet pÄ Gardermoen uten reell hjelp videre.
Det mest oppsiktsvekkende er kanskje hvor lite det virker som SAS forstÄr hvem de faktisk frakter.
Noen tÄler en natt pÄ flyplassgulvet. Andre lever med kroniske sykdommer, smerter eller andre helseutfordringer. Noen reiser med barn. Andre skal pÄ jobb neste morgen eller har viktige avtaler som ikke kan utsettes.
Likevel fremsto lĂžsningen som om det viktigste var Ă„ fĂ„ flyet â og problemet â tilbake til Oslo.
Fra vi landet i TromsÞ rundt klokken 23 til vi sto pÄ Gardermoen 02.30, hadde SAS tre og en halv time pÄ Ä finne en lÞsning for passasjerene sine.
Det skjedde ikke.
Kanskje er det fordi kalkylen fungerer. De fleste orker ikke klage. Alternativene i Nord-Norge er fÄ. Mange bestiller SAS igjen uansett.
Men dÄrlig vÊr fritar ikke et selskap for ansvar. Hvordan man behandler mennesker nÄr ting gÄr galt, sier langt mer enn hvor punktlig man er nÄr solen skinner.
Jeg har alltid sett pÄ SAS som servicens hÞyborg. NÄ er jeg ikke sÄ sikker lenger.
For dette handlet aldri bare om tÄke pÄ Evenes.
Den kvelden var det tÄke pÄ Evenes. Men det var mangel pÄ dÞmmekraft som sendte oss tilbake til Oslo.