Herold

Til daglig jobber jeg som lærer ved Namsos barneskole. I dette høringssvaret kommer jeg med mine meninger og spørsmål som privatperson og foresatt, ikke som ansatt i Namsos kommune.

Jeg var svært delaktig i forrige prosess, en prosess som føltes som et langdistanseløp med flere innlagte sprinter jeg ikke hadde trent til på forhånd. Vi husker alle hvordan det gikk den gangen, det ble nei til endringer i skolestrukturen. Jeg husker også at flere politikere sa til oss at de ikke kunne fatte et vedtak basert på de tall og fakta som forelå, da man rett og slett var usikre på om dette kom til å koste mer enn innsparingene som var foreslått. Jeg vet flere sa at det burde gjøres en grundigere jobb før en eventuell neste runde med skolestruktur. Det var også parti som langt på veg fredet skolestruktursaken så lenge de sitter med makta.

Spol tiden noen år framover, så er vi her igjen. En kommune i krise. Det skal spares over 100 millioner, og det haster. Skolestruktursaken settes nok en gang under lupen. Noe må gjøres, sies det. Det må omprioriteres minst 24 millioner fra oppvekst til helse, da det blir færre barn og flere eldre, ifølge høringsnotatet for skolestruktursaken i denne runden. Da skulle man tro, og kanskje forvente, at administrasjonen hadde lært av forrige prosess. Dessverre er det også denne gangen flere uklare momenter jeg mener man bør se nærmere på.

Forrige gang prøvde man å innhente «elevens stemme» med varierende hell, og administrasjonen har tatt selvkritikk på at dette punktet ikke ble godt nok gjennomført. I arbeidet med nåværende høringsrunde ble det utformet en digital spørreundersøkelse for 1.–10. trinn. Her følger noen eksempler på spørsmål hentet fra undersøkelsen (liste med alle spørsmålene finnes i mitt høringssvar publisert på kommunens nettsider):

• Hva mener du er en god klassestørrelse for at du skal lære best?
• Hvor mange elever synes du det er passende at en skole har, for at elevene skal lære godt, trives og føle seg trygge?
• Hvis det skjer endringer på skolen, hva er viktig at fortsatt er der, slik at elever har det bra og lærer godt?
• Synes du skolebygningen passer godt til den måten dere jobber og lærer på i timene?

Hva vil administrasjonen ha svar på? Hvilken info tenker de at de kan få fra disse spørsmålene som de kan bruke i arbeidet med skolestruktur?

Stort engasjement for skolestruktur: – Å vurdere barnas beste er en krevende øvelse

Min sønn gjorde denne undersøkelsen 26. februar. For at de skulle få inn så mange svar som mulig, ble det åpnet for utvidet svarperiode, og undersøkelsen var åpen til og med tirsdag 3. mars (ref. Visma fra skolen til foresatte). Dersom man trekker fra helg, har man da hatt 11 virkedager på å lese svar på undersøkelsene før høringsnotatet ble lagt fram mandag 16. mars. I tillegg kom det kanskje svar så sent som 3. mars. Som det står i spørreundersøkelsens innledning, skal svarene på disse «brukes til å forstå hva som er viktig for barn på skolen». Det står også at det ved utsendelse av undersøkelsen «ikke er bestemt noen løsninger, heller ikke foreslått at noe skal endres». Administrasjonen har da brukt relativt kort tid fra undersøkelsens slutt til å komme fram til et høringsnotat på 118 sider, med konkrete forslag til nedleggelse av flere skoler. Det er grunn til å stille spørsmål om hvor reell medvirkning elevens stemme egentlig har hatt i dette arbeidet. Jeg anbefaler alle å lese høringsnotatet og legge spesielt merke til bruk av elevsvar, og særlig at flere svar er brukt flere ganger under ulike scenario. Det står ikke klart hvilke skoler disse svarene er hentet fra, alder på elevene og heller ikke om det er hele eller deler av et svar.

Et annet punkt jeg ønsker å belyse, er bruken av begrepene «robuste læringsmiljø», «sosial robusthet» og «sårbare elevmiljø». Disse begrepene brukes flere ganger i de ulike forslagene om nedleggelse. Ordet «robust» er nevnt på forskjellige måter 97 ganger i høringsnotatet. Når de samme begrepene brukes om skoler av ulik størrelse, er det vanskelig å tolke hvilken definisjon man har lagt til grunn. Disse begrepene blir brukt som sentrale premisser for endringer i skolestrukturen, og derfor bør det etter min mening være tydelig og definert hva som menes. Dette mener jeg er en svakhet i selve begrunnelsen for alle skolene som er foreslått nedlagt.

Videre dukker det nok en gang opp flere spørsmål knyttet til selve nedleggelsesprosessen. Nå har administrasjonen laget kart over nye skolekretsgrenser for Namsos sentrum, noe som manglet sist. Her kan man se at elevene på Namsos barneskole skal fordeles mellom Vestbyen og Høknes, alt etter hvor man bor. Dette vil føre til en splittelse av allerede etablerte læringsmiljø for elevene som går på Namsos barneskole nå, og det medfører også usikkerhet knyttet til framtidige skolestartere. Den reelle kapasiteten på Høknes barneskole bør vurderes, og per nå er det vanskelig å se for seg hvordan det skal bli plass til alle nye elever uten større utbedringer eller påbygg.

Samtidig gårelevtallene på Vestbyen ned. Jeg er redd for at man havner i en situasjon der skolekretsgrensene blir flytende for hvert år, der man plutselig ender opp med søsken på forskjellige skoler eller at barn som bor ved Prix Østbyen må gå på Vestbyen. Ja, det høres jo merkelig ut, men all den tid dette ikke er kartlagt og utredet i høringsnotatet, så kan man ikke si noe sikkert om hvor barna i Namsos sentrum skal gå på skole de neste årene. I notatet åpnes det også opp for at elever som i dag går i samme klasse, kan søke om å få gå på en annen skole enn sin nye nærskole slik at man ikke skilles fra sitt trygge miljø. Det er jo et fint tiltak, men hvordan skal man rent praktisk løse dette dersom alle vil søke seg til samme skole?

Jeg vil også trekke fram følgende dilemma: Elev bosatt på Bjørum, går i 5. klasse på Namsos barneskole. Skolen legges ned fra den høsten eleven skal starte på 7. trinn. Da må eleven bytte skole til Høknes. Etter 7. klasse venter ungdomsskolen. Skal denne eleven gå på Høknes U eller Namsos U? Vi vet jo alle at det ikke står en flunkende ny felles ungdomsskole klar med det første. Med nye kretsgrenser vil det, slik jeg leser tallene, bli langt flere elever på Høknes, og langt færre på NUS. Hvordan skal dette løses? Det kan ikke være billig å drifte på den måten, noe som fører til at man kanskje må gå tilbake til nåværende skolekretsgrenser den dagen elevene starter på ungdomsskolen. Er det for mye å forvente at man gjør rede for en eventuell nedleggelsesprosess og alt det innebærer før man fatter slike vedtak?

Jeg vil understreke at jeg har den største medfølelse og forståelse for alle som arbeider med denne prosessen. Det kan umulig være lett å verken jobbe i administrasjon eller sitte som lokalpolitiker når det stormer som verst. Når man skal fatte beslutninger av denne størrelsen, må selve kunnskapsgrunnlaget være både etterprøvbart og gjennomsiktig. De som sitter i kommunestyret, må kunne stole på at saksdokumentene inneholder korrekte opplysninger. Nå står vi her igjen, midt i andre runde på kort tid, og mange av oss kjenner på samme motløshet nå som for fire år siden. Jeg frykter at dette vil koste langt mer enn man sparer, både i kroner og øre, men også med tanke på belastninga for elevene og familiene som rammes av forslagene. Dessverre ser det ut til at kunnskapsgrunnlaget framstår like mangelfullt som sist.

Jeg vil minne dere politikere om at flere av dere stemte nei på bakgrunn av manglende konsekvensutredning og usikkerhet knyttet til de reelle innsparingene og kostnadene ved endring av skolestrukturen i 2022. Slik jeg ser det, er dette også i aller høyeste grad fortsatt den realiteten vi står overfor nå. For å oppsummere mine tanker knyttet til årets prosess:

• Innhenting og bruk av elevens stemme i høringsnotatet er kritikkverdig
• Det mangler en tydelig plan for nedleggelsesprosessen og utredning av konsekvensene dette får, både økonomisk og psykisk
• Definisjonen og bruken av begrepene «robust» og «sårbare» læringsmiljø er uklar og bør utfordres videre
• Kommunen bør sikre forutsigbarhet for familier i sentrum med tanke på uklarhet rundt nye skolekretsgrenser, både når det gjelder barneskole og ungdomstrinn

Etter min mening bør man kunne kreve svar på disse punktene før man fatter videre vedtak i skolestruktursaken. Derfor ber jeg dere stemme nei til endring i skolestrukturen 25. juni, og stille klare krav til administrasjonen for gjennomføring av en eventuell senere prosess.