Herold

Det har vært mange innlegg i Budstikka innenfor helse og omsorg som gjelder brukere med funksjonsvariasjoner. I vårt tilfelle, Downs syndrom og autisme; Paal 40 år.

Paal bor i en bolig med 12 brukere i Lommedalen under mottoet «trygghet, utvikling og frigjøring». Bygget ble satt opp i godt samarbeid mellom mange i 2007. Paal eier sin egen bolig, kommunen står for tjenestene, mens foreldre tar seg av huset.

Til politikerne i Bærum

Etter skolegang fikk Paal tilrettelagt jobb. Etter noen år fikk vi beskjed om at han ikke produserte i henhold til krav om inntjening. Dagsenter på Fagnatun ble løsningen, men da med fire dagers uke. Paal har derfor vært hjemme hos mor hver tirsdag de siste 15 årene for å få en meningsfull fridag.

Paal har hatt både avlaster og støttekontakt hele veien. De siste 13 årene har Paal hatt åtte timer per måned med fast støttekontakt, og de har fått et nært forhold.

Så til dagens situasjon og fakkeltoget som skal gå i Sandvika torsdag 11. desember.

Vi er mange som nå synes begeret er fullt. Paal har nå mistet sin støttekontakt, og dagsenteret på Fagnatun er stengt i desember. Paals diagnose gjør at han ofte trekker seg inn i seg selv. Han stiller ingen krav til omgivelsene. Paal har best av fast timeplan med kjente personer rundt seg. Fagnatun og fast støttekontakt er derfor avgjørende.

I juni 2024 fikk Paal et brev fra kommunen om at støttekontakten ville opphøre fra 30.08. I brevet ble han fortalt at siden han bor i bolig med drift fra kommunen, skal dette utføres i boligen.

Vi sendte en klage med begrunnelse med legeerklæring. Denne bare videresendte kommunen til Statsforvalteren i november 2024 uten videre dialog. I juni 2025 fikk Paal brev fra kommunen om at Statsforvalteren opprettholder kommunens vedtak fra et år tilbake, og at støttekontakten avsluttes 30.11.25.

For Paal er dette vanskelig å forstå, «rare greier» sier han. For oss oppleves dette som en lettvint måte for kommunen å bli kvitt saken på.

Kommunens begrunnelse, at dette skal boligen ta seg av, holder ikke. Der er det hverken tid eller bemanning.

Fredag 28. november fikk vi tilfeldigvis vite at Fagnatun er stengt i desember. Kommunen skal «legge om dagsentrenes struktur og innhold», het det.

Hva kommer nå, mon tro?

Det snakkes om involvering og tjenesteinnhold til beste for brukerne, men ingen informasjon er gitt. De som jobber i boligen, vet heller ingenting. Ledig tid og bemanning finnes ikke.

Konsekvensen er at Paal nå sitter i sin leilighet, stiller ingen krav, med sin iPad og mobil. Minimalt med stimulans og en mistet støttekontakt.

Vi må spørre: Hva driver dere med i helse og omsorg? Politikere uttrykker både støtte og forståelse, i hvert fall før valget. Paal er 40 år. Hans behov for aktivitet og støtte blir ikke mindre, det øker med alderen. Og vi som foreldre overlapper så godt vi kan, men blir ikke yngre.

Jo dårligere hverdag Paal får i nåværende alder, jo dyrere blir han fremover.

Sitat Baksaas

Unikt borettslag feiret seg selv

Bærum svinger sparekniven og skjærer i hjertet av hverdagen

Bærum kutter uten kontroll