Herold

Ja, det er forsinkelser på jernbanen. Daniel Garae er frustrert pendler på L1 («Toglinje L1 – et daglig mareritt», Budstikka 5. desember), og han er ikke alene. Det har vært mye trøbbel vest for Oslo. Det gjør vi noe med.

Daniel Garae skriver at andre land leverer et mer stabilt tilbud. Det er en sannhet med modifikasjoner. I europeisk målestokk er vår punktlighet bedre enn Danmark, Sverige, Tyskland og flere andre land. Unntaket er Sveits, som nesten bare har dobbeltspor.

Det er mye som skal klaffe for at toget er på tiden: ras, folk i sporet, ledninger som faller ned, og sikringer som går, kan alt bidra til at togene må stoppe eller kjøre saktere. Når 850 tog hvert døgn skal kjøre på de to sporene i Oslotunnelen, blir det raskt følgeforsinkelser som tar lang tid å hente inn igjen.

På L1, lokaltoget som kjører mellom Spikkestad og Lillestrøm, er punktligheten på rundt 85 prosent så langt i år. Det betyr at mellom åtte og ni av ti tog kommer frem når de skal eller bare et par minutter senere.

De fleste tog kommer altså når de skal. Det er selvfølgelig en fattig trøst når du skal hente i barnehagen eller rekke et møte og det ene toget du skal ta, ikke kommer.

Vi forstår at forsinkelser og innstillinger er frustrerende. Derfor jobber vi for å få mer punktlige tog:

Vi er ikke i mål, men vi er heller ikke langt bak dem vi kan sammenligne oss med. Og det vi kan love, er at vi gjør vårt ytterste for å trekke utviklingen i riktig retning.

Vys tidsregning er ukjent for mennesker

Vy, der reisen er målet, og målet aldri nås

Gjenreis jernbanen